Våre familieeventyr - hverdagsliv på Rarotonga og andre opplevelser

Her kommer et livstegn fra oss igjen. Skulle til å skrive et lite livstegn, men tok meg i det da jeg så hvor langt dette innlegget ble;) I morgen er det fire uker siden vi kom hit til Rarotonga. På en måte føles det ennå lenger siden, vi har opplevd så mye på disse ukene og føler at vi har kommet godt inn i Rarotongalivet. Og samtidig har vi litt over to måneder igjen. Akkurat nå føles det som et hav av tid, men tror nok at det plutselig bikker over til en følelse av å ikke rekke alt det vi hadde planer om. Så det gjelder å bruke tida godt og utnytte de sjansene vi får. Og det gjorde i hvert fall Geir i helga. I går, altså på lørdag, var det en triatlon-konkurranse for bedrifter her på øya, og Geir ble bedt om å stille opp på svømmeetappen for Bike Rarotonga som mannen i den Polsk/New Zealandske familien vi har blitt kjent med driver. Det kunne han nesten ikke si nei til, så dermed var det også en nordmann som stilte klar til start. Konkurransen består av løping, sykling og sv

Hei der hjemme! Først av alt tenkte jeg å vise dere noen bilder og fortelle litt om huset vårt. Jeg fant huset inne på ei ferieleilighetsside på internett, og fikk en god pris siden vi skal være her så lenge. Vi bor i en tomannsbolig, og i den andre enden av huset bor et par fra Tonga med ei datter som blir to i mars. Far i huset er hjemmeværende med henne, mens mammaen jobber som lege. Huset vårt har to soverom, bad og åpen stue/kjøkkenløsning. Det er også en stor, overbygget terrasse. Malene og Mathea sover på samme rom som oss, mens Selina og Adrian deler rom. Huset er veldig greit, men det er jo langt fra samme standard som hjemme. Generelt er husene små og ganske mange er shabby i forhold til husene i Norge. Stuedelen vår Kjøkkenet vårt Terrassen vår. Her spiser vi alle måltidene våre:) Hagen ved siden av huset Hagen foran huset Veien fra huset vårt og ned til hovedveien Denne uka har gått unna fort som bare det. Selina trives på skolen, Adrian

Søndag kveld her nå. Dagen startet med Skyping med både Hilde og mamma og pappa( og bestemor og ei tante siden mamma og pappa var hos bestemor da vi ringte). Etter det ventet strandliv. Men aller først litt mer om skolen. Selina begynte jo på mandag. Hun ble først plassert i 6 klasse og fikk en lærer fra New Zealand som virket kjempegrei. Etter 5-10 minutter ble hun hentet ut og plassert i 7 klasse istedet, siden det er der de som er født i 2002 går. Og snakk om overgang fra den snille læreren i 6 klasse. Ingen lærere som presenterte henne for klassen og sa hvor lenge hun skulle være osv. Ikke oppfordret lærerne de andre elever til å hjelpe henne eller være med henne. Noen lærere tok hensyn og spurte om hun hadde forstått oppgavene, men ikke alle. Generelt lite vennlige lærere. Vi visste at språket ville bli en utfordring, men å skifte klasserom og lærer opptil fem ganger på en dag i tillegg til at lærerne ikke "så" henne gjorde det vanskelig å bli trygg. Vi bestemte oss de

Sitter her og nyter ei stille stund i huset. Ungene er i seng, og Geir er ute et ærend. Hører suset av takvifta som surrer og går sammen med lyder fra gresshopper og firfirsler. Skal prøve å få ned noen ord før det er sengetid for meg også. Vi har nå vært på Rarotonga i åtte dager, men det føles egentlig ennå lenger. Vi har vært på fine strender, ruslet turer i nabolaget, vært på marked, byturer og ordnet en del praktiske ting. Nå har hverdagslivet også begynt. Selina er elev på Avarua school mens vi underviser Adrian selv. Middag skal lages, klær vasker, henges til tørk og brettes, og oppvasken må tas. I tillegg skal ungene underholdes. Dagene går unna!! Selina har vært på skolen i to dager nå. I går var jeg med henne i timene, i dag satt jeg utenfor. Det er litt vanskelig for henne med språket, men det går seg nok til ganske fort. Det er også en stor overgang med undervisningsstilen og reglene de har her på Rarotonga. Skolen her er vel omtrent som den var i Norge for 50 år si