Sitter her og nyter ei stille stund i huset. Ungene er i seng, og Geir er ute et ærend. Hører suset av takvifta som surrer og går sammen med lyder fra gresshopper og firfirsler. Skal prøve å få ned noen ord før det er sengetid for meg også.

Vi har nå vært på Rarotonga i åtte dager, men det føles egentlig ennå lenger. Vi har vært på fine strender, ruslet turer i nabolaget, vært på marked, byturer og ordnet en del praktiske ting. Nå har hverdagslivet også begynt. Selina er elev på Avarua school mens vi underviser Adrian selv. Middag skal lages, klær vasker, henges til tørk og brettes, og oppvasken må tas. I tillegg skal ungene underholdes. Dagene går unna!!



Selina har vært på skolen i to dager nå. I går var jeg med henne i timene, i dag satt jeg utenfor. Det er litt vanskelig for henne med språket, men det går seg nok til ganske fort. Det er også en stor overgang med undervisningsstilen og reglene de har her på Rarotonga. Skolen her er vel omtrent som den var i Norge for 50 år siden. Bønn/salme med lukkede øyne på begynnelsen og slutten av dagen, oppstilling i jente- og gutterekke før de kan gå inn til timene. Uniform, fletter, ikke smykker eller fargerike strikker og spenner. Lærerne er harde mot elevene og har ei tone jeg ikke liker, de må rydde skolegården og klasserommet, feie, hente ting for lærerne... Føles egentlig som at elevene er lærernes tjenere. For å si det slik er jeg glad for den utviklingen som har vært i Norge! Tror nok at Selina savner sin snille lærer Anette ganske mye til tider, spesielt når kjeftesmella(sorry, men det er bare et så utrolig passende navn) setter i gang. Noen lærere er heldigvis bedre. Vi er nok litt i sjokk over hvor annerledes forholdet mellom lærere og elever er her enn i Norge. Uansett er dette en utrolig lærerik opplevelse å ta med seg.

Ett av klasserommene Selina bruker. 


Selina på vei hjem fra skolen

I går gikk jeg til skolen med Selina halv åtte og var tilbake igjen halv tre. Tror nesten aldri jeg har vært så lenge borte fra Mathea før. Føler meg privilegert som har muligheten til å være hjemme med henne ennå. Tror hun synes at jeg hadde vært lenge borte, for hun lyste opp da hun så meg og jeg fikk en god kos. Og etter at jeg hadde vært på skolen med Selina noen timer i dag kom hun stabbende mot meg med armene fremfor seg og et kjempestort smil i ansiktet. Verdifulle øyeblikk<3



I kveld tok vi oss en liten rusletur i nabolaget. Så utrolig frodig og fint landskap som omgir oss:)


Vi koser oss fortsatt, selv om hverdagen kan være hektisk her også. Skal se om jeg kan få lagt ut noen bilder av huset vårt i neste innlegg.

Kommentarer

  1. ÅÅÅ skjønne mathea e . så fin natur det e der nede. fine strender og hele pakka.
    Mvh Simone

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, vi synes også at det er kjempefint her:) du kan få se maaaange bilder når vi kommer hjem!

      Slett
    2. Ja det vil eg gjerne

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Siste dager i USA og starten på vårt Rarotongaliv

Litt mer om paradisøya vår, og vår siste dag der

Ikke alt er rosenrødt