Triatlondeltakelse og sykdom i hus

Her kommer et livstegn fra oss igjen. Skulle til å skrive et lite livstegn, men tok meg i det da jeg så hvor langt dette innlegget ble;)

I morgen er det fire uker siden vi kom hit til Rarotonga. På en måte føles det ennå lenger siden, vi har opplevd så mye på disse ukene og føler at vi har kommet godt inn i Rarotongalivet. Og samtidig har vi litt over to måneder igjen. Akkurat nå føles det som et hav av tid, men tror nok at det plutselig bikker over til en følelse av å ikke rekke alt det vi hadde planer om. Så det gjelder å bruke tida godt og utnytte de sjansene vi får. Og det gjorde i hvert fall Geir i helga.

I går, altså på lørdag, var det en triatlon-konkurranse for bedrifter her på øya, og Geir ble bedt om å stille opp på svømmeetappen for Bike Rarotonga som mannen i den Polsk/New Zealandske familien vi har blitt kjent med driver. Det kunne han nesten ikke si nei til, så dermed var det også en nordmann som stilte klar til start. Konkurransen består av løping, sykling og svømming x3, så for Geir sin del ble det tre svømmeetapper a 200 m. Heldigvis med pause mellom;) Det var visst tungt å svømme i sjøen, spesielt med bølger som skvulpet inn i munnen når han crawlet. Sjøsvømming er jo ikke akkurat helt det samme som bassengsvømming, og det fikk han erfare.

Geir i full fart opp til veksling etter gjennomførte 200 m

Mange av de andre lagene har nok dette som en årlig happening og trener nok også mot konkurransen. Geir har aldri svømt på denne måten i sjøen før(i tillegg fikk han feber et par timer etter at vi kom hjem, så formen har nok ikke vært helt på topp), sykkeletappen på asfalt ble gjennomført på en terrengsykkel med dekk som var fem ganger så brede som de andres(bare for gøy, visstnok) og madammen i den polske familien som sørget for at løpeetappen også ble dekket hadde ikke vært ute og løpt på minst tre måneder. Med dette utgangspunktet ble de overrasket og glade for en 14 plass blant  39 lagJ

Arrangørene sørget for at det ble premier til omtrent alle lag, siden de ble delt opp i forskjellige kategorier og det vanket premier både til 1,2 og 3 plass i hver kategori. Geir og laget hans vant et gavekort hver på en restaurant på ca kr 180,-. Etter at premieutdelingen var over kom den polske familien bort til oss og sa at vi kunne få deres to gavekort også slik at vi kunne ta med barna for å spise på restauranten uten at det vil koste oss noe. Og så måtte vi også love å si ifra  når vi har tenkt oss på restauranten slik at vi kan låne bilen deres dit. Jeg prøvde å protestere, men det var nyttesløst. Snille menneskerJ  

Team Bike 2

Triatlonen var også en sosial happening der deltakernes familier og andre tilskuere samlet seg til piknik og sosialt samvær. Vi traff et par av de som har unger i barnehagen og jeg kom også i snakk med en annen deltaker. Hun hadde fått sitt første barn for tre uker siden, og stilte på en av etappene. Imponerende, tenkte jeg. Det kom frem at hun driver med triatlon på profesjonelt nivå og representerer Cook Island på konkurranser også i utlandet. Litt mer forståelig at hun kunne stille opp på dette tre uker etter fødsel da! Veldig hyggelig var hun i hvert fall, spesielt siden hun synes ungene våre var så fine og siden hun synes at jeg så altfor ung ut til å ha fire barn;)

Folk rigget seg virkelig til

Vi venter spent (og noen litt utålmodig) på resultatene

Sykdom i hus har vi også hatt. Som nevnt fikk jo Geir feber et par timer etter at vi kom hjem fra konkurransen, men han var ikke den første dessverre. På fredag ettermiddag sovnet Malene på sofaen og da jeg vekket henne etter en stund var hun glovarm. Nesten 39 i feber og fullstendig utslått resten av kvelden og natta. Hun ble heldigvis bedre utover lørdag formiddag. Det hadde vært kjedelig om jeg måtte være hjemme med Malene og Mathea mens de andre heiet på pappa. Ikke før vi hadde kommet til konkurransen begynte Adrian å klage over at han var så trøtt og ville sette seg. Og joda, da hadde vi plutselig en febersyk gutt. Han ble for det meste liggende på et håndkle stakkars. I løpet av natta ble han heldigvis ganske frisk igjen, i motsetning til pappaen sin… Geir har ikke vært i form i dag, han har hatt lett feber, vondt i hodet og verk i kroppen. Krysser fingrene for at en natt med hvile hjelper, men har vel ikke helt troa på at han er frisk igjen i morgen så klein som han var da han tok kvelden kl niL

En stykk syk Adrian

I dag har vi for det meste vært rundt dørene siden Geir ikke har vært i form. Jeg tok med meg ungene bort i bassenget på Club Raro et par timer slik at det skulle bli litt ro i huset for Geir. 

Bassenget på Club Raro. Ikke av de største, men ungene koser seg der.

Det har vært veldig ustabilt vær i dag, pøsregn det ene øyeblikket og stekende sol det neste. Ungene fant ut at det var kjempegøy å springe rundt i hagen mens det regnet, så i dag har de nesten blitt skuffet når det har sluttet å regne. Og de prøvde seg med regn, regn kom igjen, regnet er min beste venn. Det hjalp ikke! Mathea slenger seg med ut i regnet hun også, hyler og hviner, tror hun gjør seg litt til for de store;)

Mathea springer i regnet

Når vi snakker om vær; været var veldig bra de første tre ukene våre, regnet kom nesten alltid nattestid da. Den siste uken har det vært mer ustabilt med noen kraftige regnskyll også på dagtid. Går heldigvis ikke så lang tid før sola titter frem igjen.  Vi er forberedt på en del regn siden det er regntid her, så foreløpig er vi godt fornøyd med været! Det er varmt, og luftfuktigheten gjør at det føles ennå varmere. I følge værmeldingene ligger temperaturen på 28-30 grader, men det føles varmere. Vannet i lagunen er nok også rundt 28 grader. På natta er det også varmt, så viftene surrer natta gjennom.  I forrige uke var det noen dager som var ekstra varme, og da svettet vi bare vi satt stille innendørs. I følge Grete, den norske dama vi hadde besøk av, hadde det ikke vært så varmt her på leeenge. De ansatte  i barnehagen klaget seg også en del. Nå har heldigvis temperaturen vendt tilbake til normalen. Det er deilig med varme, men innimellom kan det bli i varmeste laget… Klager ikke altså, spesielt ikke når jeg får værrapport hjemmefra;)

En ting som jeg har visst lenge, men som det er bra å få en påminnelse om er hvor billig mat vi har i Norge.  Det har vi sett ved tidligere ferieturer og det ser vi også nå. Selv om jeg var klar over at mat er dyrt her, hadde jeg nesten glemt hvor dyrt det er. Maten er generelt dyrere her enn hjemme, og noen ting er mye dyrere. Det er heller ikke billigmerker som first price eller knallgode tilbud som 6 brus for 100 kr eller ta fem barnematglass og betal for tre. Ei heller bleieavtaler. Det er lite konkurranse i matvarebransjen og dersom noen prøver å ta opp konkurransen klarer de etablerte å skvise ut nykomlingene ved å sørge for at de får dårligere avtaler hos innkjøperne. Det er ingen konkurransetilsyn som blander seg inn i dette. For å gi noen priseksempler så koster en eske med tacokit ca kr 65(og det er den esken som er tilgjengelig), epler 30 kr kg(og det er en av de billigste fruktene), mandariner koster gjerne 55 kr kg, 20 kr for 500 g pasta, 27 kr for et brød(og nei, det finnes ingen billigkneip) og 40 kr for en kg med pommes frites. Frukt og grønnsaker er dyrt, mens kjøtt faktisk er litt billigere enn hjemme. Til gjengjeld er alt av kjøttvarer importert, så selv om det er til salgs som ferskvare har det vært frossent og blitt opptint før de selger det i butikken. Når man da tar i betraktning de lave lønningene de har her, kanskje 3-5.000,- kr per måned, er maten svindyr!! Vi handler for like mye i uka her som hjemme, men her dropper vi mye av det vi unner oss hjemme. Jeg føler vel nesten at vi får dobbelt så mye for pengene når vi handler mat i Norge i forhold til her, så når vi kommer hjem igjen skal jeg virkelig sette pris på å handle mat med et bredt utvalg varer til en usannsynlig lav pris;)