Søndag kveld her nå. Dagen startet med Skyping med både Hilde og mamma og pappa( og bestemor og ei tante siden mamma og pappa var hos bestemor da vi ringte). Etter det ventet strandliv. Men aller først litt mer om skolen.
Selina begynte jo på mandag. Hun ble først plassert i 6 klasse og fikk en lærer fra New Zealand som virket kjempegrei. Etter 5-10 minutter ble hun hentet ut og plassert i 7 klasse istedet, siden det er der de som er født i 2002 går. Og snakk om overgang fra den snille læreren i 6 klasse. Ingen lærere som presenterte henne for klassen og sa hvor lenge hun skulle være osv. Ikke oppfordret lærerne de andre elever til å hjelpe henne eller være med henne. Noen lærere tok hensyn og spurte om hun hadde forstått oppgavene, men ikke alle. Generelt lite vennlige lærere. Vi visste at språket ville bli en utfordring, men å skifte klasserom og lærer opptil fem ganger på en dag i tillegg til at lærerne ikke "så" henne gjorde det vanskelig å bli trygg. Vi bestemte oss derfor for å høre om hun kunne flyttes ned til 6 klasse igjen. Det kunne hun og på fredag hadde hun sin første dag i year 6 med den snille læreren fra New Zealand. Og hun blir Selinas lærer i alle fag unntatt maori. På en time der var hun tryggere enn hun hadde blitt på fire dager i 7 klasse. Her ble hun tatt godt i mot av både lærer og elever, og fikk seg venner med en gang. De synes det var stas med Selina fra Norge og hun måtte si mange norske ord som de gjentok. Hun tok følge med ei av jentene hjem fra skolen, hun bor bare fem minutter unna oss. Hun har allerede blitt invitert med hjem til henne etter skolen en dag. Som vi er glade for at hun skiftet klasse!
7 og 8 klasse er visst såkalte seniors, og tydeligvis blir skolen hardere og strengere da. Jeg har sittet en del utenfor klasserommet og hørt hvilken tone lærerne har overfor elevene. Innimellom har jeg rett og slett blitt sjokkert og irritert. Lærerne skal tydeligvis sette seg så til de grader i respekt, men de glemmer at de burde ha litt respekt for elevene også. Og hvordan blir egentlig læringsmiljøet?? Selina undret seg over at elevene ikke spurte om hjelp dersom de ikke helt hadde forstått oppgaven, men de tør nok ikke... Elevene er trykket inn i et lite klasserom, og må skifte klasserom opptil fem ganger på en dag. For det er jo bedre at elevene skal drasse sekker inn og ut av trange klasserom haugevis av ganger enn at lærerne kan skifte rom. Kunne skrevet myye her, men skal gi meg før jeg blir for sint... Vi er i hvertfall kjempeglade for den herlige klassen Selina nå har kommet i, og hun gleder seg til å gå på skolen igjen i morgen:) Og ikke minst er vi glade for den skolen vi har i Norge!
I dag tok vi bussen til Muri beach. Det et stranden vi giftet oss på 10.03.10. Vi slo oss ned på den ganske folketomme stranda, men etterhvert kom det en hel storfamilie ved siden av oss. De feiret både 80-årsdag, barnedåp og bryllup( for noen som hadde reist til New Zealand og giftet seg i smug), og de var sikkert 50 stk. De vartet oss opp med kjøtt, kylling, pølser og diverse tilbehør. Og sannelig kom de med to skåler fylt til randen med kaker, is og pudding også. Snakk om gjestfrihet:) Gjestfriheten for denne dagen var ikke slutt. Vi måtte gå fra byen og hjem til huset vårt i dag, siden busstilbudet er ganske begrenset på søndager. Da vi hadde gått et lite stykke stoppet en mann og lurte på om vi ville sitte på. Opp på lasteplanet med oss alle seks og så durte vi avsted med vind i håret. Det har skjedd flere ganger at folk stopper og spør om vi vil sitte på hvis vi er ute og går, snille folk:)
Sola er så vanvittig sterk her. Siden vi ble solbrente de første dagene vi var her investerte vi i solkrem med faktor 50, men i dag har vi klart å bli solbrente allikevel. Trodde at faktor 50 skulle være omtrent sunblock, men ser visst ikke slik ut. Neste strandtur blir med uv-skjorter på de eldste ungene også!
På fredag badet vi i bassenget til et hotell som ligger ca 200 meter fra huset vårt. Bassenget er ikke så stort, men ungene storkoste seg og vil gjerne gå dit hver dag;) kjøper man noe i bassengbaren får man bruke bassenget, grei deal for oss det. Og bassengbaren er av den kule typen der man kan sitte på en benk i vannet og nyte drikken sin. Nesten ingen folk ved bassenget og en koselig og pratsom mann på jobb. Han så på Adrian og sa: When you want to swim, you can come here. Og den snille mannen kommer nok til å se mye til oss de nærmeste ukene.
Vet ikke hvor mye vi har igjen på internettkortet vårt etter lange skypesamtaler i dag tidlig, så dropper bilder i dag. Du får ha meg unnskyldt, Line! Og si ifra hvis du har fått deg skype:)
Vi nyter fortsatt tilværelsen og angrer ikke på at vi la ut på eventyret vårt:)
Selina begynte jo på mandag. Hun ble først plassert i 6 klasse og fikk en lærer fra New Zealand som virket kjempegrei. Etter 5-10 minutter ble hun hentet ut og plassert i 7 klasse istedet, siden det er der de som er født i 2002 går. Og snakk om overgang fra den snille læreren i 6 klasse. Ingen lærere som presenterte henne for klassen og sa hvor lenge hun skulle være osv. Ikke oppfordret lærerne de andre elever til å hjelpe henne eller være med henne. Noen lærere tok hensyn og spurte om hun hadde forstått oppgavene, men ikke alle. Generelt lite vennlige lærere. Vi visste at språket ville bli en utfordring, men å skifte klasserom og lærer opptil fem ganger på en dag i tillegg til at lærerne ikke "så" henne gjorde det vanskelig å bli trygg. Vi bestemte oss derfor for å høre om hun kunne flyttes ned til 6 klasse igjen. Det kunne hun og på fredag hadde hun sin første dag i year 6 med den snille læreren fra New Zealand. Og hun blir Selinas lærer i alle fag unntatt maori. På en time der var hun tryggere enn hun hadde blitt på fire dager i 7 klasse. Her ble hun tatt godt i mot av både lærer og elever, og fikk seg venner med en gang. De synes det var stas med Selina fra Norge og hun måtte si mange norske ord som de gjentok. Hun tok følge med ei av jentene hjem fra skolen, hun bor bare fem minutter unna oss. Hun har allerede blitt invitert med hjem til henne etter skolen en dag. Som vi er glade for at hun skiftet klasse!
7 og 8 klasse er visst såkalte seniors, og tydeligvis blir skolen hardere og strengere da. Jeg har sittet en del utenfor klasserommet og hørt hvilken tone lærerne har overfor elevene. Innimellom har jeg rett og slett blitt sjokkert og irritert. Lærerne skal tydeligvis sette seg så til de grader i respekt, men de glemmer at de burde ha litt respekt for elevene også. Og hvordan blir egentlig læringsmiljøet?? Selina undret seg over at elevene ikke spurte om hjelp dersom de ikke helt hadde forstått oppgaven, men de tør nok ikke... Elevene er trykket inn i et lite klasserom, og må skifte klasserom opptil fem ganger på en dag. For det er jo bedre at elevene skal drasse sekker inn og ut av trange klasserom haugevis av ganger enn at lærerne kan skifte rom. Kunne skrevet myye her, men skal gi meg før jeg blir for sint... Vi er i hvertfall kjempeglade for den herlige klassen Selina nå har kommet i, og hun gleder seg til å gå på skolen igjen i morgen:) Og ikke minst er vi glade for den skolen vi har i Norge!
I dag tok vi bussen til Muri beach. Det et stranden vi giftet oss på 10.03.10. Vi slo oss ned på den ganske folketomme stranda, men etterhvert kom det en hel storfamilie ved siden av oss. De feiret både 80-årsdag, barnedåp og bryllup( for noen som hadde reist til New Zealand og giftet seg i smug), og de var sikkert 50 stk. De vartet oss opp med kjøtt, kylling, pølser og diverse tilbehør. Og sannelig kom de med to skåler fylt til randen med kaker, is og pudding også. Snakk om gjestfrihet:) Gjestfriheten for denne dagen var ikke slutt. Vi måtte gå fra byen og hjem til huset vårt i dag, siden busstilbudet er ganske begrenset på søndager. Da vi hadde gått et lite stykke stoppet en mann og lurte på om vi ville sitte på. Opp på lasteplanet med oss alle seks og så durte vi avsted med vind i håret. Det har skjedd flere ganger at folk stopper og spør om vi vil sitte på hvis vi er ute og går, snille folk:)
Sola er så vanvittig sterk her. Siden vi ble solbrente de første dagene vi var her investerte vi i solkrem med faktor 50, men i dag har vi klart å bli solbrente allikevel. Trodde at faktor 50 skulle være omtrent sunblock, men ser visst ikke slik ut. Neste strandtur blir med uv-skjorter på de eldste ungene også!
På fredag badet vi i bassenget til et hotell som ligger ca 200 meter fra huset vårt. Bassenget er ikke så stort, men ungene storkoste seg og vil gjerne gå dit hver dag;) kjøper man noe i bassengbaren får man bruke bassenget, grei deal for oss det. Og bassengbaren er av den kule typen der man kan sitte på en benk i vannet og nyte drikken sin. Nesten ingen folk ved bassenget og en koselig og pratsom mann på jobb. Han så på Adrian og sa: When you want to swim, you can come here. Og den snille mannen kommer nok til å se mye til oss de nærmeste ukene.
Vet ikke hvor mye vi har igjen på internettkortet vårt etter lange skypesamtaler i dag tidlig, så dropper bilder i dag. Du får ha meg unnskyldt, Line! Og si ifra hvis du har fått deg skype:)
Vi nyter fortsatt tilværelsen og angrer ikke på at vi la ut på eventyret vårt:)
Haha eg får vel gota d då:P
SvarSlettSå gøy å lesa om kåssen dåkke har d! Off sjønne Selina blei litt satt ut a den oppførslen t leraren. Gått ho fekk bytta klasse ijen:)
Har ikje fått dilla meg t skypen ennå eg, e så dårli signal på internette så bruge mest bare moben, men ska prøva å årna d ganske så snart så eg kan få sjå dåkke:)
Hilsen Line
Ellers så får du ordne deg slik at du er hos m og p en dag vi skal ringe, det er jo også en mulighet:)
SlettHar fått lasta ner t tlf nå vertfall, men anikje kåss d virke :-p ska kåmma meg t mam å dei ein dag dåkke ringe ja :-)
SlettDersom dere ikke har vært der, anbefaler jeg dere å dra ned til "Fruits of Rarotonga" en dag. Øyas beste snorklested og i kafeen/skuret ved busstoppen der har de øyas beste "Fish and chips". Aldeles nydelig! :-)
SvarSlettVi var der i 2010, men det var stranda ved The Rarotongan som ble vår favoritt den gangen. Men må nok prøve oss på Fruits of Rarotonga denne ganga også. Takk for tips:)
SvarSlettlikte ikke den læreren i 7 klasse. hmhm men dokke får kosa dokke.
SvarSlettMvh Simone
Du skal være glad du ikke har en slik lærer;) heldigvis et læreren Selina har nå kjempesnill:)
Slett