Tilbake på Rarotonga

Da var vi rett og slett tilbake på Rarotonga. Helt siden vi reiste fra Rarotonga for første gang i 2010 har vi lengtet tilbake. Det var oppholdet i 2010 som førte oss til vårt tre måneder lange opphold i 2014, noe som igjen har ført til at vi har reist til andre siden av jorda ennå en gang for å leve det gode familielivet på Rarotonga. Denne gangen bare i fem uker, men vi er veldig glade for å ha fått det til, både med tanke på fri fra jobb og diverse andre omstendigheter.

Vi reiste hjemmefra natt til onsdag i forrige uke. Som vanlig er det alltid mange ting som må ordnes før avreise, så da alarmen på telefonen gikk kl. 02.00 hadde vi sovet ca. to timer. Mathea hadde jo typisk nok også litt feber, men nå begynner vi jo sannelig å bli ganske vant til å reise med syke barn så det krisemaksimerte vi ikke på noe vis.

Vi kom oss greit på KLMs flight til Amsterdam denne tidlige onsdagsmorgenen. På grunn av mye tåke og derav forsinkelser i Amsterdam ble også vårt fly forsinket. Vi hadde i utgangspunktet ikke så veldig god tid til denne mellomlandingen, og ble derfor litt småstresset.  Da vi landet gikk vi så fort vi kunne til neste gate. Avstandene er store og køene lange, så det tok sin tid. Vi var helt svette da vi kom frem. Vi rakk det med ca. 10 minutters margin, Los Angeles neste!

Elleve timer på fly er selvfølgelig kjedelig, men det hjelper med egen tv-skjerm med filmer og spill og god servering. Ungene oppførte seg veldig bra, og det var minimalt med masing og krangling. Alle unntatt Adrian fikk også sovet litt.

Da vi kom frem ventet en lang kø i passkontroll. Heldigvis ble vi geleidet til en kortere kø siden vi hadde barn, men denne tok også lang tid da det var en familie som tydeligvis ikke hadde papirene i orden. Igjen ble jeg imponert over ungene som tålmodig ventet i kø.

Vi ble stående en hel stund å vente på bagasjen vår uten at den dukket opp. Det viste seg at bagasjen vår ikke hadde vært like heldig og rukket flyet i Amsterdam, slik som vi gjorde. Det eneste vi fikk var bilsetene som var sendt som spesialbagasje. Utstyrt med en bekreftelse på bagasje som ikke var kommet, og beskjed om at den sannsynligvis ville bli levert på hotellet vårt kvelden etter, forlot vi flyplassen.

Leiebilen vi hadde forhåndsbestilt var selvfølgelig heller ikke klar, men etter mye om og men og lang ventetid fikk vi tildelt en bil. På grunn av lang ventetid både på flyplassen og hos leiebilfirmaet kom vi oss av sted til San Diego senere enn beregnet, og havnet derfor i rushen i tillegg. Og her snakker vi virkelig rush! Seks felt i hver retning stappfulle av biler i mil etter mil. Kjøreturen som skulle ta to timer tok tre timer i stedet, og vi var temmelig glade da vi omsider kunne svinge inn foran hotellet. Da var klokka ca. 20 lokal tid, 05.00 etter norsk tid og det var 26 timer siden vi reiste hjemmefra.

Oppholdet i San Diego ble noe annerledes enn planlagt. Det kan kort oppsummeres i at det måtte handles inn en del på reiseforsikringens regning, det var et usedvanlig dårlig vær til San Diego å være (de snakket om det på nyhetene hele tiden) og vi var særdeles døgnville. Dagene startet nemlig mellom tre og fire på natta. Planen om Sea World utgikk, men selv om oppholdet ikke ble som vi hadde forestilt oss hadde vi det fint allikevel.

Shopping på WalMart. Nok utvalg av godteri, for å si det slik!

Vi var i USA den dagen Trump ble innsatt som president. Flere demonstrasjoner og mye politi i gatene.

 Dårlig bilde, men her er alle fire i aksjon i Sky Zone trampolinepark.

Om bord på hangarskipet USS Midway som ligger til kai i San Diego som et museum. Imponerende stort!

Strandliv utenfor San Diego.

 

Lørdag ettermiddag satte vi kursen mot flyplassen i Los Angeles og flyet vårt til Rarotonga. Etter en ti timers flytur landet vi på Rarotonga. Vi var spente alle sammen da vi så vår kjære paradisøy dukke opp under oss, og det var en god følelse å gå ut av flyet i den deilige varmen og vite at vi var tilbake.

Vi slapp også her unna en veldig lang kø siden vi hadde barn med oss, og vi var derfor raskt på plass i leiebilen vi hadde bestilt. Etter en biltur på tjue minutter fant vi huset vårt for de neste fem ukene. Og vi ble ikke skuffet. Huset er veldig fint og stort etter Rarotongastandard, og i den fine hagen vokser det både mango og pasjonsfrukt. Malene og Mathea plukker seg en pasjonsfrukt hver morgen, noe som er veldig stas. Adrian er stadig ute med langkosten og prøver å få ned modne mango, men det er dessverre ikke så mange av dem ennå.

De første dagene har vi brukt til å komme oss i orden og gjøre diverse innkjøp. Det er veldig varmt og fuktig, og så fort vi har hatt anledning har vi tatt oss en strandtur og badet i den fantastisk fine lagunen. Det har vært sol de første dagene, men det kom nettopp en skikkelig kraftig regnbøye. Den sluttet relativt raskt og nå skinner sola igjen. 

I dag har vi planlagt bytur med pizzaspising og bading på en badeplass inne i byen. Geir er jo «bursdagsbarn» i dag, og vi vil derfor gjøre noe ekstra ut av dagen.

Her er noen bilder fra våre første dager på Rarotonga: