På tide å børste støv av bloggen

Det er nesten så jeg ikke kan tro det, men det er rett og slett på tide å børste støv av bloggen igjen. Etter seks år er det tid for langtur igjen

Den 9. januar setter vi kursen mot vår absolutte favorittverdensdel, Oseania. Etter en liten stopover i Los Angeles går ferden videre til Australia. Der venter noen dager i Sydney, og deretter ei uke på Trinity beach nord for Cairns. 

Etterpå blir det et lite stopp i Auckland på New Zealand, før vi flyr fire timer ut i Stillehavet til vår kjære paradisøy Rarotonga i Cook-øyene. Der venter hverdagsliv med lokal skole for ungene fra slutten av januar til midten av april. 

Etter oppholdet vårt på Rarotonga flyr vi til en annen av Cook-øyene, Aitutaki. Aitutaki er kjent for å ha en av de fineste lagunen i verden. Der skal vi være fem dager.

Vi reiser deretter tilbake til New Zealand, og tar en liten minirundreise der før vi flyr til Los Angeles igjen. Der skal vi tilbringe de siste dagene av turen vår, før vi kommer hjem igjen 3.mai.

Geir og jeg (og Malene i en alder av seks måneder) har vært på alle disse stedene før, men det har ikke de yngste barna. Nå er det deres tur til å oppleve det vi og storesøsknene deres tidligere har opplevd. Det er viktig for oss at alle ungene våre kan dele disse opplevelsene, selv om det blir noen år mellom. Og så blir det utvilsomt veldig koselig å komme tilbake til nydelige og spennende steder med gode minner. 

Det har vært mye usikkerhet omkring turen, og derfor er det vanskelig å forstå at det faktisk blir tur. Vi er nok ennå der at vi ikke tror det før vi ser at vi får reist. Vi bestemte oss for å starte sparing i mars-20. Lite ante vi da hvor lenge pandemien skulle snu verden på hodet. Det var så sent som juli i år New Zealand åpnet grensene sine for oss, og at vi dermed fikk mulighet til å komme oss videre til Rarotonga. Frykten for en ny oppblussing og nye nedstengninger lurer i bakhodet, men vi må bare satse på at det går bra. 

Det har vært mer utfordrende å sette sammen turen enn det jeg hadde trodd det skulle bli. Reiselivet anno 2022 er ikke det samme som før pandemien. Færre flyruter og stor prisøkning på flybilletter, overnatting og leiebil har gjort sitt til sprengt budsjett. Sparingen pågår derfor for fullt helt til avreise. Vi har også måttet gå ned i standard på bolig, og reiseruten ble ikke helt som ønsket. Men, det blir i hvert fall tur! 

Kostnadene ved turen kommer imidlertid ikke bare i form av penger. Det som koster oss mest er å reise fra de to eldste barna våre. Selina og Adrian velger å fullføre skoleårene sine på universitet og videregående, og kan derfor ikke være med oss på langtur. Det blir utvilsomt tøft å reise fra de. Jeg setter pris på at de unner småsøsknene sine de samme opplevelsene som de har hatt, og gir oss tommel opp for å reise.

Vi setter også stor pris på at arbeidsgiverne våre har vært så rause at de har gitt oss permisjon, og at vi dermed kan få til turen vi har drømt om de siste årene. 

Måneden frem mot avreise kommer til å fly avsted. Det er adventstid, julefeiring og bursdagsfeiring, og før vi vet ordet av det er vi atter en gang på vei ut i den store verden. 

Velkommen til å følge reisen vår😊

Litt mimring fra de forrige turene våre: