Våre familieeventyr - hverdagsliv på Rarotonga og andre opplevelser

Det er ikke noe tvil om at Rarotonga byr på mange nydelige paradisstrender, og disse benytter vi oss godt av. Fordelen med å ha leiebil er at vi kan kjøre til de strendene vi vil, og vi har flere fine strender inntil fem minutters kjørertur unna. De fleste strendene har vi jo også nesten for oss selv. Det er lavsesong her nå, og dermed ikke så mange turister. De fleste vi ser på strendene er lokale som tar seg et bad. Det kommer en og annen turist ruslende forbi innimellom, men det er så mange kvadratmeter strand per person at det er rene luksusen. Ikke mye som minner om overfylte sydenstrender her, altså! For meg som elsker turkis sjø er det magisk å kunne slenge seg ut i sjøen med så nydelige farge. Det må være sol for at sjøen skal bli sterk turkis, og da er den nesten uimotståelig for meg.  Stranda er også veldig fin i det dag går mot kveld. Fargene blir så myke, og varmen så behagelig. Mens sola går ned utspiller det seg som regel også fine fargespill. Når vi rusler langs stranda

Jeg tenkte å ta dere med på ei uke i Rarotongatilværelsen vår. Alle ukene er selvsagt ikke like, og det avhenger jo i ganske stor grad av været hva slags aktiviteter vi fyller dagene med. Her får dere i hvert fall innblikk i hvordan ei uke kan se ut for oss. Mandag: Jeg våknet lite uthvilt da alarmen gikk. Livet skjer hjemme i Norge også, og i natt ventet jeg spent på ei melding om nytt hjemmefra. Det førte til at jeg sov veldig lett, og var våken omtrent hver halvtime for å sjekke telefonen. Meldingen kom ikke, det var ikke noe nytt i dag allikevel. Å være tilgjengelig og tilstede for de vi har reist fra hjemme er en del av tilværelsen vår, og siden tidsforskjellen er så stor som den er skjer det mye hjemme i Norge mens vi sover.  Vi pleier å spise frokost ca kl. 7.15, deretter er det matpakkelaging og fletting av Mathea sitt hår. Siden Amanda har sluttet på skolen var det bare Malene og Mathea som skulle kjøres til skolen i dag. Geir kjører de kl. 7.45. Amanda fikk tid til å ringe sø

Nå har ungene fullført to skoleuker på Rarotonga, og vi har fått et ganske godt innblikk i hvordan skolehverdagen er her. Vi visste jo riktignok en god del fra før, all den tid Selina gikk på skole her i tre måneder i 2014. Hun var elleve år den gang, og vi fikk et ganske sjokkartet møte med en skoletilværelse som var ganske så annerledes fra den skolehverdagen vi var vant til hjemme i Norge. Nå var vi spente på om noe var annerledes ni år etterpå, og om valg av skole ville ha betydning for hvordan vi opplevde skolen og læringsmiljøet. Det korte svaret er nok nei. Skole anno 2014 og 2023 fortoner seg ganske likt, og det virker heller ikke som om det er så stor forskjell mellom skolene.  Mathea og Amanda sin skoledag er fra kl. 8 til kl. 14. De har to lange friminutter i løpet av dagen. Fra kl. 10 til 10.30 er det matfriminutt. Da går mesteparten av friminuttet med til å sitte på benker utenfor klasserommet og spise lunsjen sin. Det fleste har fyldige nistepakker med, gjerne med små sna