Deilig strandliv

Det er ikke noe tvil om at Rarotonga byr på mange nydelige paradisstrender, og disse benytter vi oss godt av. Fordelen med å ha leiebil er at vi kan kjøre til de strendene vi vil, og vi har flere fine strender inntil fem minutters kjørertur unna. De fleste strendene har vi jo også nesten for oss selv. Det er lavsesong her nå, og dermed ikke så mange turister. De fleste vi ser på strendene er lokale som tar seg et bad. Det kommer en og annen turist ruslende forbi innimellom, men det er så mange kvadratmeter strand per person at det er rene luksusen. Ikke mye som minner om overfylte sydenstrender her, altså!

For meg som elsker turkis sjø er det magisk å kunne slenge seg ut i sjøen med så nydelige farge. Det må være sol for at sjøen skal bli sterk turkis, og da er den nesten uimotståelig for meg. 

Stranda er også veldig fin i det dag går mot kveld. Fargene blir så myke, og varmen så behagelig. Mens sola går ned utspiller det seg som regel også fine fargespill. Når vi rusler langs stranda eller bader under dette fargespillet må jeg nesten klype meg i armen for å forstå at vi er så heldige at vi kan oppleve dette. Å ha så god tid at vi kveld etter kveld kan nyte livet på denne måten. 

Den ene kvelden fikk vi oppleve det som må være en av de vakreste solnedgangene vi noen gang har sett. Fargen var så intens, og det var nesten en "ut av oss selv"-opplevelse å rusle langs stranden mens de vakre fargene omga oss. 

På noen av strendene er det også gode snorklemuligheter. Ved lavvann trenger man ikke en gang å snorkle for å se fiskene, man kan bare gå rundt korallene med vann opp til lårene. Vannet er klart, og sikten god. Det er som en egen verden under vann, så fredelig og nydelig. Vi har fått sett mange ulike fisker i alle regnbuens farger. Fordelen nå som vi ikke har så små barn med oss er at vi kan snorkle samtidig alle sammen. Det er en ny luksus som vi ikke er vant til. Tidligere har alltid en av oss vært igjen på stranda med de yngste. 

Geir, Malene og Mathea var så heldige at de fikk se havskilpadde da de snorklet. Jeg har også veldig lyst til å se dette, så Geir måtte svømme ut igjen med meg etterpå for å vise hvor de så den. Da var den dessverre borte. Jaja, jeg håper på flere sjanser.

Geir fikk seg også en flott opplevelse da han var med Grete, ei norsk dame som bor her, på snorkling i mørket. I mørket kommer det frem andre typer fisk og skapninger som vi ikke ser på dagtid. Fiskene var visst også roligere. Her er noen bilder fra denne snorkleturen. Det er Grete som har tatt disse klare, fine bildene. 

Grete er forresten lidenskapelig opptatt av snorkling, og har snorklet omtrent hver dag i mange år nå. Hun har tatt uendelig mange bilder, og har gitt ut sin egen bok der hun viser alle artene hun har sett i lagunen. Vi har kjøpt boka hennes slik at vi kan finne ut hva fiskene vi ser heter. 

Vår største frykt i lagunen er steinfisk. Den er veldig giftig, og vi vil helst ikke tråkke på den. Den kan grave seg ned i sanda, og det er bare litt av den som stikker opp. Det er derfor vanskelig å få øye på den. Det er heldigvis sjeldent at den ligger i sanda helt inne ved stranda, den er helst der det er litt steinete. Samtidig som vi er redd for steinfisken må vi ikke la frykten ta overhånd. Det er jo ikke slik at folk tråkker på den til stadighet, og mange kan jo bade på strendene her et helt liv uten å gjøre det. Vi er allikevel litt ekstra oppmerksomme på at den kan ligge på lur i sanden. 

Den andre tingen vi må passe oss for er undervannsstrømmer. Vann skal inn og ut av lagunen ved lavvann og høyvann. Det er flere åpninger i revet som omkranser øya, og det er her vannet går inn og ut. I nærheten av disse åpningene kan det være livsfarlige strømmer, og det er flere som har druknet her. Siste drukning var i romjula. Det står store fareskilt på stranda ved disse åpningene, og aldri i livet om vi noen gang skal bade i nærheten av disse skiltene. Øya har så mange fine strender at det for meg er ubegripelig at noen tar sjansen på å bade på disse utsatte stedene. 

Mathea og Amanda er stadig å finne på eremittkrepsjakt. Geir også, tro han synes det er like gøy som ungene. De fanger mange eremittkreps og lager hus til de i sanda. Eremittene rømmer raskt, så her må alle mann være på vakt. 

Det fine med å bade sammen, som vi også har erfart mange andre ganger, er at all fokus er på ungene. Det er ikke andre distraksjoner der vi dupper fredelig rundt i lagunen. Det blir derfor kvalitetstid med mange gode samtaler. 

Vanntemperaturen kan vi heller ikke klage på. Eller, det vil si, vi har klaget på at det er for varmt!! Som regel er det rundt 29 grader i vannet, men det har også vært 31 grader. Da er det så varmt at vi ikke blir særlig nedkjølt. Temperaturen varierer litt etter sted, strømmer og tidevann. 

Vi er heldige som har tilgang til disse strendene og lagunen,  det er det ingen tvil om!