Ei uke av Rarotongatilværelsen vår

Jeg tenkte å ta dere med på ei uke i Rarotongatilværelsen vår. Alle ukene er selvsagt ikke like, og det avhenger jo i ganske stor grad av været hva slags aktiviteter vi fyller dagene med. Her får dere i hvert fall innblikk i hvordan ei uke kan se ut for oss.

Mandag:

Jeg våknet lite uthvilt da alarmen gikk. Livet skjer hjemme i Norge også, og i natt ventet jeg spent på ei melding om nytt hjemmefra. Det førte til at jeg sov veldig lett, og var våken omtrent hver halvtime for å sjekke telefonen. Meldingen kom ikke, det var ikke noe nytt i dag allikevel. Å være tilgjengelig og tilstede for de vi har reist fra hjemme er en del av tilværelsen vår, og siden tidsforskjellen er så stor som den er skjer det mye hjemme i Norge mens vi sover. 

Vi pleier å spise frokost ca kl. 7.15, deretter er det matpakkelaging og fletting av Mathea sitt hår. Siden Amanda har sluttet på skolen var det bare Malene og Mathea som skulle kjøres til skolen i dag. Geir kjører de kl. 7.45. Amanda fikk tid til å ringe søskenbarnet sitt Mie før hun skulle legge seg hjemme i Norge. Vi tok også en telefon til Adrian.

Vi hadde noen praktiske ting som måtte ordnes i byen. Vi kjørte derfor de 25 minuttene det tar inn til byen. Vi måtte søke om forlengelse av turistvisumet. Ved innreise får man innvilget 31 dagers opphold, så vi måtte forlenge det med to måneder. Først var vi innom et kopisenter for å ta kopi og utskrift av bookingbekreftelser, flybillett ut fra Rarotonga og saldooversikt som viser at vi har penger til å dekke oppholdet her. Deretter måtte vi på Immigration office for å levere søknaden. Mens søknaden ble behandlet tok vi oss en bytur.

På vei hjemover stoppet vi innom Grete(norsk dame som bor her) og Tom for å hente et vaffeljern vi skal låne. Der fikk vi tid til en halvtime med prat, og fikk med oss noen kilo med bananer hjem. 

Så var det tid for å hente Mathea på skolen og kjøre hjem. Deretter måtte Geir igjen ut med bilen for å hente Malene som slutter 45 minutter etter Mathea. Som jeg som regel gjør laget jeg middag mens Geir hentet henne.

Etter middag har Mathea og Amanda lekt med ei av jentene i nabohuset. Det har blitt flere omganger med Uno og lek i hagen, og de har plukket deilig frukt fra naboens tre. Det er koselig å høre leken deres i bakgrunnen mens jeg skriver blogg. 

Tirsdag:

Amanda ville ha skole med meg, så jeg laget noen skoleoppgaver til henne. Etterpå hadde vi gym i hagen, og hun hadde matlaging med Geir. Da ble det vafler. Før vi hentet Mathea på skolen var vi på stranda en liten tur. 

Rolig ettermiddag før vi tok en iskremtur til Wigmores(butikk/bensinstasjon som ligger i nærheten), og en liten strandtur i solnedgangen.

Onsdag:

Telefonmorgen på meg med fire samtaler hjem til Norge. Takk og lov for gratis internett i huset! Midt på dagen fikk vi besøk av Heidi, ei norsk dame som er her en måned. Hun har vært her flere ganger på lange opphold, og jeg har fulgt spent med på bloggene hennes tidligere. Koselig å treffe henne "live".

Etter middag var ungene og jeg en tur på stranda, mens Geir var opptatt med et kurs på PC-en. Han skal ta PADI Advanced Diver-kurs mens vi er her, og i morgen er det første dykk. Det er noe teori han må gjennomføre før dette kurset. 

I dag hadde Mathea og klassen fått utdelt tannbørster på skolen, og skal begynne å pusse tennene på skolen etter matpausen. Det husker jeg at Selina også gjorde på skolen i 2014, faktisk gjorde Malene og Mathea det i åpen barnehage også. Jeg tenkte kanskje at det var en praksis de hadde slutte med siden det ikke har vært et tema frem til nå, men de holder visst fortsatt på med det. Annerledes enn i Norge, men sikkert ikke så dumt. 

Torsdag:

Mathea var ikke i form da hun våknet, så hun ble hjemme fra skolen. Vi hadde derfor en rolig dag hjemme. Ikke Geir da, han kjørte til dykking etter at han slapp av Malene på skolen. Dykkingen hadde som vanlig vært bra, og han fikk blant annet svømme med ei skilpadde. Han var den eneste som hadde bestilt dykking, og fikk derfor to instruktører for seg selv. Mathea ble heldigvis bedre utover dagen, og på ettermiddagen ble det derfor lek med nabounger.

 Ungene vil ofte bare ta det med ro etter skolen, så det er mange ettermiddager de velger at vi bare skal være hjemme. I dag som jeg hadde vært hjemme hele dagen med småpjusk Mathea kjente jeg et behov for å komme meg ut en tur. Geir slapp meg derfor av ved stranda da han skulle hente Malene på skolen, og så fikk jeg meg et par timers alenetid i de vakreste omgivelser. Deilig! 

Fredag:

Fredag har blitt handledagen vår. Det er greit å få unnagjort ukeshandling(vi prøver på det her også) før helga, og uten at hele flokken er med. Vi kjørte derfor inn til byen. Vi tok først en tur på lekeplassen, og deretter ble det to ulike matbutikker. 

Skolen til Mathea slutter kl.13 på fredager, så vi rakk bare hjemom med maten før vi måtte hente henne. På ettermiddagen ville ungene bare slappe av, så Geir og jeg tok oss rett og slett en rusletur alene. Sånn luksus har vi ikke hatt de andre gangene vi har vært her.

Lørdag:

Etter en rolig morgen kjørte vi til byen for å gå rundt i noen butikker og spise pizza og drikke smoothie på Trader Jacks. 

På vei hjem kjørte vi litt rundt omkring på småveier for å se på steder vi har vært før. Vi så skolen til Selina i 2014, skoleveien hennes og huset vi bodde i da. Det var folk i huset, så vi fikk ikke sett så mye som vi ville. Ved nabohuset så vi at det hadde kommet opp ei ny, fin grav. Vi klarte så skimte hva som sto på grava, og forstod at det var dama i nabohuset som hadde gått bort i 2019. Hun var så koselig da vi var der i 2014. Adrian lekte en del med barnebarnet hennes som også bodde der. Det er rart med det; man møter mennesker som er en del av hverdagen for en periode, og så blir de mer eller mindre glemt. Mange år etterpå kan man allikevel merke et snev av tristhet når man skjønner at de er borte, og har vært det i flere år allerede. 

På veien hjem stoppet vi også uten for et hus med et digert stjernefrukttre. Treet bugnet av frukt, og det var flere som hadde falt på bakken. Vi har sett tidligere år at all frukten ikke blir brukt, så vi spurte om vi kunne plukke noen stjernefrukt mot å betale de penger. Vi kunne plukke så mange vi ville, men betaling nektet de å ta i mot. Det er sånn vi gjør det her på Rarotonga, var svaret. Gjestfriheten er stor. Vi har med oss noen Freia melkesjokolader hjemmefra som vi skal bruke til ulike anledninger, og jeg tror nok ganske sikkert at vi skal oppsøke disse generøse folkene med en sjokolade. Det er gøy å kunne gi noe tilbake.

På ettermiddagen ble det en tur på stranda for å kjøle oss ned litt. Lørdagskvelden ble det sjokolade, is og spilling. 

Søndag:

Søndager er den store ringe hjem-dagen. Det er på morgen/formiddagen det passer best å ringe hjem, og i ukedagene er ungene på skolen da. På lørdager sover vi litt lenger og går tidlig til byen, så da blir det ikke så mye tid til telefoner da heller. Denne søndagen var intet unntak, så vi begynte dagen med tre lange samtaler hjem. Koselig å kunne holde kontakten med de hjemme på en god måte. 

På formiddagen ble det en tur til Wigmores for å kjøpe is. Malene hadde bestilt huset for seg selv i en time, hun ville ha fred og ro rundt seg for å ringe hjem til ei venninne.

Etterpå ble det minigolf i tropiske omgivelser og bading på Black Rock. Nachos til middag, og lekebesøk av ei skjønn jente på sju år etterpå. En deilig søndag, med andre ord. Det føles så rart at vi opplever alt dette mens dere sover hjemme.

Dette var ei uke av vår Rarotongatilværelse. Det har vært veldig fint vær denne uka, og dermed har uka bestått av mye strandliv. Vi vet at det plutselig kan komme dager/uker med gråvær, så det er bare å utnytte det fine været. Vi har vært heldige frem til nå. Vi har snart vært her i fire uker, og det har bare vært helgrått og kraftig regn 2-3 dager. 

Mange lurer nok på om vi kjeder oss når vi ikke har noe spesielt å gjøre, men til det er svaret nei. Man kommer inn i en tralt der det er deilig å ha god tid, og tid til å gjøre nettopp det vi har lyst til. Det er jo også et av poengene med en slik tur, å slippe å forholde seg til så mye som man må hjemme. At ungene går på skolen er også med på å lage en ramme for hverdagene, der vi står opp tidlig og har hentetid vi må forholde oss til. Dagen blir derfor delt opp som hjemme, i dagtid og ettermiddag/kveld. Jeg tror nok at mange hadde hatt godt av tid til å gå langs ei strand for å lete etter fine skjell og eremittkreps, flyte rundt på en luftmadrass eller hva ellers man kunne ønske å bruke tid på. Senke tempoet, leve i nuet og finne hvilepulsen.