Våre familieeventyr - hverdagsliv på Rarotonga og andre opplevelser

Selv om vi nå har forlatt Rarotonga må jeg poste dette innlegget som jeg begynte på for lenge siden. Det er så mye mer jeg kunne fortalt dere og flere bilder jeg ville ha vist dere, men jeg skal sette punktum ved det jeg allerede har skrevet.  Rarotonga tilhører Cook-øyene, og er hovedøya i dette øyriket. Cook-øyene består av 15 øyer, spredt utover et stort havområde. Det bor ca. 17.000 på Cook-øyene, og rundt 14.000 av dem bor på Rarotonga. Rarotonga er ca. 32 km i omkrets, og det tar ca. 45 minutter å kjøre rundt øya med en fartsgrense på maks 50 km/t. Det vil si at uansett hvor du befinner deg på øya er det ikke mer enn et par og tjue minutter til andre siden av øya.  Rarotonga har fine strender rundt nesten hele øya. I midten av øya er det kupert med fjell og tett vegetasjon, mens det langs kysten er helt flatt. Hovedveien går ute langs kysten, mens det som kalles backroad er en eldre vei som går rundt store deler av øya et par hundre meter inn i landet.    Når man kjører rundt øya

Vel, hva skal jeg si om oppholdet vårt på Aitutaki. Det ble i hvert fall ikke som vi håpet og så for oss. Vi har fått utforsket øya inngående, men dessverre ikke lagunen som er kjent for å være en av Stillehavets fineste. Det har været satt en effektiv stopper for. Legg på sykdom, så er oppholdet kort oppsummert. Jeg nøyer meg selvsagt ikke med en kort oppsummering, så her er det bare å lese videre hvis dere vil høre om Aitutaki.  Aitutaki er ei av Cook-øyene, og ligger en ca 45 minutters flytur nord for Rarotonga. Tidligere tall sier at det bor rundt 2.000 der, men utleieren vår sier at tallet er nede mot 1.000 nå. Mange har dessverre vært nødt til å flytte for å få jobb. Øya er ikke rund som Rarotonga, og det går flere veier på kryss og tvers her. Det er heller ikke høye fjell som på Rarotonga, men ellers er naturen ganske lik.  Reisen ut til Aitutaki var en opplevelse i seg selv. Ved innsjekkingen var det bare å oppgi etternavnene våre, så fikk vi boardingpassene utlevert. Ingen sik

Jeg føler at hvert innlegg starter med klisjeen "tiden flyr", men det er det som er sannheten. Det er ikke noe unntak nå heller. Hvor har tiden blitt av? Når jeg ser på bildene vi har tatt ser jeg jo allikevel at tiden har blitt godt investert.  De siste ti dagene har vi hatt besøk av Selina. Gleden var stor da vi kunne hente henne på flyplassen, etter en lang og strabasiøs reise var hun endelig her! Det var veldig godt å se henne igjen etter tre måneder på hver vår side av jorda. Og så er det så fint at hun også får oppleve Rarotonga igjen. Det ble nesten som om vi også oppdaget Rarotonga på nytt igjen, gjennom henne. Vi har hatt et tett program for å rekke de tingene hun har lyst til på ti dager, men jeg tror vi kom gjennom det meste. Vi har vært veldig heldige med været mens hun har vært her, så det ble mye strandliv. I tillegg til strandturer ble det blant annet padletur i lagunen på Muri, lørdagsmarked, pizza på Traders Jacks, danseshow, strandtur i solnedgang, bytur, ru