Våre familieeventyr - hverdagsliv på Rarotonga og andre opplevelser

Kia Orana igjen! Ukene flyr fremdeles avgårde. Det rare er at tiden går veldig fort samtidig som vi føler at vi har vært her lenge. Det henger nok sammen med at forholdene er små, man blir fort kjent på øya og treffer stadig "kjentsfolk". Samtidig har vi ett hovedfokus her, og det er å suge til oss alle inntrykk et slikt øyopphold byr på. Da rekker faktisk tre måneder ganske langt! Vi har nå anskaffet oss leiebil som vi skal ha de siste ukene. Det har fungert sånn tålig bra å ta bussen rundt, men nå som vi føler at oppholdet vårt er i sluttfasen vil vi gjerne ha mest mulig ut av tiden. Og det får vi ikke med buss! Det er herlig å ha bil igjen, utrolig hvor mye friere vi føler oss:) nå kan vi frese rundt der vi ønsker når vi ønsker, og det er slutt på å bakse vogn og strandveske inn på bussen som til tider kan være ganske overfylt eller forsinket. Mango har blitt Mathea sin yndlingsfrukt. Hun sluker ned en mango på nullkommaniks, og imponerer flere av de voksne i barnehage

Ja, så fikk vi det da, Zika-viruset jeg skrev om i forrige innlegg. Denne uka har derfor vært litt annerledes enn det jeg hadde forventet at den skulle være... Adrian begynte på mandag. Vi satt som vanlig med skolearbeidet på formiddagen, men han var ukonsentrert og det gikk sent. Han sa at han var trett og ikke orket mer skole, og jeg kunne egentlig se på ham at han ikke var helt i slaget. Senere på dagen så jeg noe svakt utslett på ryggen hans og tenkte at dette kanskje var utslettet vi har hørt snakk om i forbindelse med zika. Tirsdag morgen var Selina rødprikkete i ansiktet da hun våknet, men følte seg fin i formen. Hun syklet derfor til skolen, men ble sendt rett hjem igjen med beskjed om å ikke komme tilbake før om tre dager. Og aller helst burde til sykehuset for å ta blodprøve. Dette for at myndighetene skal ha oversikt over hvor mange som er smittet. Det er ikke noe medisin å ta for dette viruset, så på den måten er det lite nytte med å ta turen til sykehuset. Bussen går h

Hei igjen! De går fort disse ukene. Litt for fort for øyeblikket. Nå er vi faktisk noen dager mer enn halvveis på eventyret vårt. Om bare fem uker og fem dager reiser vi fra Rarotonga. Jeg vet at fem og en halv uke er mye tid fremdeles, men i og med at vi begynte på 13 uker så føles fem uker som lite tid. Og Selina har bare fem skoleuker igjen, noe som i følge henne er for lite. Hjemlengselen holder seg fremdeles borte, bortsett fra Adrian som savner rommet sitt med alle lekene.  Jeg visste ikke at jeg kom til å savne rommet mitt så mye, sa han for et par dager siden. Og selvsagt savner han vennene sine. Selina går på skolen og Malene og Mathea i barnehagen, mens han sitter hjemme med sin gamle mor og gjør skolearbeid;) Den siste uka har det blåst en del og det har vært mer ustabilt vær igjen. Det positive med det er at temperaturen er litt mer behagelig. Vi har kunnet gå en rolig tur uten å svette, fantastisk! Vi har ikke vært så klamme som vi pleier, og det har vært luftig

Kia Orana! Bare sånn til opplysning ble dette innlegget skrevet i går (søndag kveld), men internettkortet gikk tomt før jeg fikk publisert det... Vips, så var denne uka også over… Ennå ei uke med mange opplevelser, og vi trives fremdeles veldig godt. Vi har vært her i seks uker nå og har sju uker igjen. Det er rart å være halvveis i oppholdet snart, jeg har nesten begynt å grue meg til å reise herfra allerede. Selvsagt blir det godt å komme hjem igjen, men jeg vet også at vi kommer til å savne Rarotonga veldig mye. Heldigvis har vi ei stund igjen:) Ukedagene på dagtid er som regel ganske like her. Det er skole for Selina, undervisning for Adrian og meg og barnehage for Geir og småjentene. På onsdag tenkte Adrian og jeg å ta et aldri så lite bytte av klasserom(som vi også har gjort en gang før) og gikk med de andre til barnehagen. Det er ei strand med benker og bord på andre siden av veien for barnehagen, og her tenkte vi å ha undervisning med bading i friminuttene. Vi satte

Så var det allerede gått en uke siden forrige bloggoppdatering, ukene flyr av sted … Selina undrer seg også over dette til stadighet; hvordan det kan ha seg at ukene går så fort her. Vi har ikke kommet frem til noe svar foreløpig;) Nå er i hvert fall Geir frisk igjen, men det tok noen dager. Var nok influensa han han fikk seg, siden han verket og var kraftløs i kroppen i tillegg til feber, hodeverk og sår hals. Heldigvis ble ikke flere syke, og vi krysser fingrene for at vi har hatt det vi skal av sykdom her. Mandag gikk jeg i barnehagen med minstejentene siden Geir ikke var i form. Vanligvis er det Geir som tar dem med slik at Adrian og jeg får fred og ro i huset til å gjøre skolearbeid. Mandag byttet vi roller og det var greit for meg også å se hvordan barnehagen er. Ganske mange lekeapparater ute og mye leker inne, men alt er ganske gammelt. Barnehagen er åpen fra kl 8-12, og det er både barn som kommer med foreldrene sine slik som Malene og Mathea gjør og barn som er der a