Nok et opphold i paradis er over
Aller siste dag i paradis! Det har dessverre ikke blitt så mange blogginnlegg herfra, mye på grunn av sviktende teknologi. Blir liksom ikke helt det samme å skrive blogg når man ikke kan legge ut bilder. Jeg har derfor lagt ut noen bilder på Facebook og Instagram i stedet.
Det er så mange tekniske ting som har sviktet oss at man ikke skulle tro at det var mulig. Først var det PC-en, og dermed muligheten til å få bilder over fra kamera til PC, og deretter på bloggen. Deretter sviktet en knapp på fotoapparatet slik at vi ikke fikk overført bilder trådløst til telefon/iPad heller. Plutselig virket ikke fotodelen i det hele tatt, og det eneste vi kunne gjøre var å filme. For noen dager siden ville det ikke filme mer heller. Selina sin telefon har fått svarte flekker på skjermen, og den er snart ubrukelig. Nå er det Adrian sin telefon som må brukes som fotoapparat. I denne familien har ungene nemlig bedre telefoner enn de voksne;) Det blir dyrt å komme hjem igjen...
Værmessig har vi hatt litt av hvert. Vi har hatt alt fra pøsregn, sterk vind og strålende sol, heldigvis flest fine dager. Det er ikke så mye annet enn en bytur å ta seg til i pøsregn, og det er begrenset hvor ofte vi kan gå rundt i butikkene som er her.
For et par uker siden ble vi så værsyke at vi trosset regn og gikk på stranda i rent trass. Vi følte oss litt rare der vi vandret rundt i pøsregnet, men etter en stund holdt det opp og sola tittet frem.Deilig!
En natt våknet vi opp til noen voldsomme vindkast. Morgenen etterpå så vi mange palmegreiner som hadde blåst ned i den kraftige vinden. Det var visst en syklon som hadde passert litt utenfor Rarotonga som var årsaken til denne vinden.
Vi har også møtt to nordmenn som bor på Rarotonga. Espen, sønnen hans, kjæresten hans og hennes datter var på besøk hos oss. Vi møtte Espen og sønnen hans forrige gang vi var her, da var sønnen hans ti måneder. Nå er han tre og et halvt og har blitt stor gutt. Til gjengjeld var Mathea ett år forrige gang, så hun har jo blitt noe større hun også.
I forrige uke var Grete på besøk hos oss. Henne møtte vi også forrige gang, og det var koselig å treffe henne igjen. På tirsdag var vi så heldige å få komme på middag hos Grete. Kyllinggryte, brownies, Unospill og stilige fiskefilmer som Grete har filmet mens hun snorkler er stikkord for en koselig ettermiddag.
Og når vi snakket om Uno. Hver kveld har vi spilt tre omganger med Uno, og spenningen har steget etter hvert som vi nærmet oss slutten på oppholdet. Den med flest poeng sammenlagt skulle nemlig få premie. Poengene var særdeles likt fordelt, og da vi tok fatt på de siste tre omgangene i går var stillingen 18 poeng til Geir og 17 poeng til Adrian, Malene og meg. Selina lå et stykke bak. Etter to omganger hadde både Malene og jeg tatt poeng, og vi var tre som lå likt. I aller siste omgang var det Geir som gikk av med seieren, og dermed han som vant hele konkurransen. Det har vært et skikkelig stort engasjement i denne konkurransen, det er sikkert og visst!
Høydepunktet for Geir har nok vært de to dykkerturene han har vært på. Da kommer han tilbake med stjerner i øynene. Han fikk sett både hvitfinnet hai på nesten to meter og havskilpadde, i tillegg til en haug med andre fisker.
Det er gode snorklemuligheter fra flere strender også, så det er ikke bare dykkere som kan nyte fiskelivet. Flere steder er korallene så nær land at man kan vasse rundt og se på fiskene. Den ene dagen var vi uheldige og gikk tydeligvis i nærheten av et sted en fisk hadde unger. Plutselig hylte Malene, og det viste seg at fisken hadde bitt henne i leggen. Hun hadde tydelige merker etter tennene. Fisken var heldigvis ikke giftig!
Dette oppholdet har vært en del annerledes enn forrige opphold. Da var vi jo her i tre måneder og levde et hverdagsliv med lokal skole og barnehage. Vi kom også i kontakt med mange flere mennesker gjennom skole og barnehage og ulike arrangementer.
Denne gangen er vi mer som vanlige turister. Det har blitt utallige timer på forskjellige strender(som vi har mer eller mindre for oss selv), og siden vi er her i en kortere periode enn forrige gang har vi også kunnet skeie ut litt oftere med lunsj på kafe og is og slike ting.
Vi hadde mange tanker om hva vi ville gjøre når vi var her, men vi har ikke fått gjennomført alle planene våre. Det har rett og slett vært så deilig å ta dag for dag og gjøre akkurat det vi har hatt lyst til. Så planene har rett og slett blitt satt litt til side. Det er vel egentlig det som er så deilig med et slikt avbrekk fra hverdagen. Muligheten til å leve i nuet uten forpliktelser. Å kunne sette seg ned med ungene uten å tenke på alt vi burde gjøre og ordne. Ta dag for dag og gjøre det vi har lyst til.
Å reise herfra gir oss en todelt følelse. Selvfølgelig blir det godt å komme hjem igjen, men samtidig er det vemodig å reise. Vi trives veldig godt i huset, omgivelsene er helt utrolig grønne og frodige og livsstilen er deilig avslappende. Vi vet heller ikke når vi har muligheten til å reise hit igjen.
Alt er selvsagt ikke rosenrødt i paradis heller. Det skal bli godt å slippe maur. Det er maur overalt. De kommer seg til og med inn i uåpnede poser fra butikken. Det skal også bli godt å vaske klær med det resultat at klærne kommer ut fra vaskemaskinen med færre flekker enn da de ble lagt i. Og selv om det fungerer bra å være så mange sammen hele tiden skal det bli godt med noe alenetid igjen. Det som imidlertid blir best av alt er uten tvil norsk mat!
Vi reiser herfra sent i kveld(fredag) og etter ni og en halv time i fly lander vi i Los Angeles. Da er det formiddag i USA(to timers tidsforskjell). Vi har to døgn i LA. Da er planen sykkeltur mellom Venice Beach og Santa Monica Beach( for tredje gang!), tivoli på piren på Santa Monica og shopping. Vi håper på bedre vær enn da vi var i USA på vei ned, men værmeldingene ser dessverre ikke helt bra ut. Mandag formiddag er det klart for hjemreise. Først venter en nesten elleve timer lang flytur til Amsterdam, seks timers ventetid i Amsterdam og deretter sjarmøretappen på en og en halv time til Stavanger. Med kjøring til Flekkefjord er vi oppe i over et døgn på reise fra vi forlater hotellet i LA og med tidsforskjellen på ni timer er det blitt tirsdag kveld før vi er hjemme. Selina har bestilt bestemors hjemmelagde lasagne som velkomstmat, og hun pleier å få det som hun ønsker.
Onsdag får vi prøve å komme oss på plass igjen før hverdagen bryter løs igjen med barnehage, skole og jobb på torsdag. Vi er forberedt på noen heftige dager i begynnelsen, en tidsforskjell på 11 timer kan ta litt tid å omstille seg til.
Til tross for dette, og at vi nå har en lang og slitsom reise foran oss, er det virkelig verdt både slitet og en slunken konto. Turer som dette gir oss opplevelser og minner vi alltid vil bære med oss. Avslutter med et ordtak jeg har stjålet fra Selina; Fill your life with adventures, not things. Have stories to tell, not stuff to show<3
PS! Selina har vært litt mer aktiv med bloggingen enn det jeg har og dere må gjerne klikke dere inn på raroreise.blogspot.no for å lese hennes opplevelser.
Det er så mange tekniske ting som har sviktet oss at man ikke skulle tro at det var mulig. Først var det PC-en, og dermed muligheten til å få bilder over fra kamera til PC, og deretter på bloggen. Deretter sviktet en knapp på fotoapparatet slik at vi ikke fikk overført bilder trådløst til telefon/iPad heller. Plutselig virket ikke fotodelen i det hele tatt, og det eneste vi kunne gjøre var å filme. For noen dager siden ville det ikke filme mer heller. Selina sin telefon har fått svarte flekker på skjermen, og den er snart ubrukelig. Nå er det Adrian sin telefon som må brukes som fotoapparat. I denne familien har ungene nemlig bedre telefoner enn de voksne;) Det blir dyrt å komme hjem igjen...
Værmessig har vi hatt litt av hvert. Vi har hatt alt fra pøsregn, sterk vind og strålende sol, heldigvis flest fine dager. Det er ikke så mye annet enn en bytur å ta seg til i pøsregn, og det er begrenset hvor ofte vi kan gå rundt i butikkene som er her.
For et par uker siden ble vi så værsyke at vi trosset regn og gikk på stranda i rent trass. Vi følte oss litt rare der vi vandret rundt i pøsregnet, men etter en stund holdt det opp og sola tittet frem.Deilig!
En natt våknet vi opp til noen voldsomme vindkast. Morgenen etterpå så vi mange palmegreiner som hadde blåst ned i den kraftige vinden. Det var visst en syklon som hadde passert litt utenfor Rarotonga som var årsaken til denne vinden.
Vi har også møtt to nordmenn som bor på Rarotonga. Espen, sønnen hans, kjæresten hans og hennes datter var på besøk hos oss. Vi møtte Espen og sønnen hans forrige gang vi var her, da var sønnen hans ti måneder. Nå er han tre og et halvt og har blitt stor gutt. Til gjengjeld var Mathea ett år forrige gang, så hun har jo blitt noe større hun også.
I forrige uke var Grete på besøk hos oss. Henne møtte vi også forrige gang, og det var koselig å treffe henne igjen. På tirsdag var vi så heldige å få komme på middag hos Grete. Kyllinggryte, brownies, Unospill og stilige fiskefilmer som Grete har filmet mens hun snorkler er stikkord for en koselig ettermiddag.
Og når vi snakket om Uno. Hver kveld har vi spilt tre omganger med Uno, og spenningen har steget etter hvert som vi nærmet oss slutten på oppholdet. Den med flest poeng sammenlagt skulle nemlig få premie. Poengene var særdeles likt fordelt, og da vi tok fatt på de siste tre omgangene i går var stillingen 18 poeng til Geir og 17 poeng til Adrian, Malene og meg. Selina lå et stykke bak. Etter to omganger hadde både Malene og jeg tatt poeng, og vi var tre som lå likt. I aller siste omgang var det Geir som gikk av med seieren, og dermed han som vant hele konkurransen. Det har vært et skikkelig stort engasjement i denne konkurransen, det er sikkert og visst!
Høydepunktet for Geir har nok vært de to dykkerturene han har vært på. Da kommer han tilbake med stjerner i øynene. Han fikk sett både hvitfinnet hai på nesten to meter og havskilpadde, i tillegg til en haug med andre fisker.
Det er gode snorklemuligheter fra flere strender også, så det er ikke bare dykkere som kan nyte fiskelivet. Flere steder er korallene så nær land at man kan vasse rundt og se på fiskene. Den ene dagen var vi uheldige og gikk tydeligvis i nærheten av et sted en fisk hadde unger. Plutselig hylte Malene, og det viste seg at fisken hadde bitt henne i leggen. Hun hadde tydelige merker etter tennene. Fisken var heldigvis ikke giftig!
Dette oppholdet har vært en del annerledes enn forrige opphold. Da var vi jo her i tre måneder og levde et hverdagsliv med lokal skole og barnehage. Vi kom også i kontakt med mange flere mennesker gjennom skole og barnehage og ulike arrangementer.
Denne gangen er vi mer som vanlige turister. Det har blitt utallige timer på forskjellige strender(som vi har mer eller mindre for oss selv), og siden vi er her i en kortere periode enn forrige gang har vi også kunnet skeie ut litt oftere med lunsj på kafe og is og slike ting.
Vi hadde mange tanker om hva vi ville gjøre når vi var her, men vi har ikke fått gjennomført alle planene våre. Det har rett og slett vært så deilig å ta dag for dag og gjøre akkurat det vi har hatt lyst til. Så planene har rett og slett blitt satt litt til side. Det er vel egentlig det som er så deilig med et slikt avbrekk fra hverdagen. Muligheten til å leve i nuet uten forpliktelser. Å kunne sette seg ned med ungene uten å tenke på alt vi burde gjøre og ordne. Ta dag for dag og gjøre det vi har lyst til.
Å reise herfra gir oss en todelt følelse. Selvfølgelig blir det godt å komme hjem igjen, men samtidig er det vemodig å reise. Vi trives veldig godt i huset, omgivelsene er helt utrolig grønne og frodige og livsstilen er deilig avslappende. Vi vet heller ikke når vi har muligheten til å reise hit igjen.
Alt er selvsagt ikke rosenrødt i paradis heller. Det skal bli godt å slippe maur. Det er maur overalt. De kommer seg til og med inn i uåpnede poser fra butikken. Det skal også bli godt å vaske klær med det resultat at klærne kommer ut fra vaskemaskinen med færre flekker enn da de ble lagt i. Og selv om det fungerer bra å være så mange sammen hele tiden skal det bli godt med noe alenetid igjen. Det som imidlertid blir best av alt er uten tvil norsk mat!
Vi reiser herfra sent i kveld(fredag) og etter ni og en halv time i fly lander vi i Los Angeles. Da er det formiddag i USA(to timers tidsforskjell). Vi har to døgn i LA. Da er planen sykkeltur mellom Venice Beach og Santa Monica Beach( for tredje gang!), tivoli på piren på Santa Monica og shopping. Vi håper på bedre vær enn da vi var i USA på vei ned, men værmeldingene ser dessverre ikke helt bra ut. Mandag formiddag er det klart for hjemreise. Først venter en nesten elleve timer lang flytur til Amsterdam, seks timers ventetid i Amsterdam og deretter sjarmøretappen på en og en halv time til Stavanger. Med kjøring til Flekkefjord er vi oppe i over et døgn på reise fra vi forlater hotellet i LA og med tidsforskjellen på ni timer er det blitt tirsdag kveld før vi er hjemme. Selina har bestilt bestemors hjemmelagde lasagne som velkomstmat, og hun pleier å få det som hun ønsker.
Onsdag får vi prøve å komme oss på plass igjen før hverdagen bryter løs igjen med barnehage, skole og jobb på torsdag. Vi er forberedt på noen heftige dager i begynnelsen, en tidsforskjell på 11 timer kan ta litt tid å omstille seg til.
Til tross for dette, og at vi nå har en lang og slitsom reise foran oss, er det virkelig verdt både slitet og en slunken konto. Turer som dette gir oss opplevelser og minner vi alltid vil bære med oss. Avslutter med et ordtak jeg har stjålet fra Selina; Fill your life with adventures, not things. Have stories to tell, not stuff to show<3
PS! Selina har vært litt mer aktiv med bloggingen enn det jeg har og dere må gjerne klikke dere inn på raroreise.blogspot.no for å lese hennes opplevelser.
Kommentarer
Legg inn en kommentar