Rundreise i USA

Fortsetter der jeg slapp i forrige blogginnlegg...

Vi fikk jo som sagt stuet oss inn i leiebilen og så kjørte vi til hotellet vårt litt utenfor Los Angeles. Hotellet var finere enn vi hadde trodd at det skulle være og rommet vi fikk tildelt het noe så fint som Kennedy grand presidental jacuzzi suite. Etter å ha fått opp bagasjen fra bilen kjørte vi av sted for å finne noe mat. Vi endte opp på et pizzasted, men god pizza for en rimelig penge. Etterpå ble det litt bading i hotellets basseng og boblebad. Deilig etter en natt på reise!

Dagen etterpå ble det kjøretur til Las Vegas. Siden vi hadde kjørt tre kvarter ut av byen dagen før gjenstod det ca 3,5 t i bil. Vi tok et stopp i Galico ghost town, en sted der det bodde ca 1.000 mennesker i den beste gullalderen, men som nå er en  turistby der man kan få en følelse av hvordan det var å bo der i svunne tider. Vi synes dette var et koselig sted å tilbringe noen timer.

Vi kom oss frem til Las Vegas i kveldingen. Vi hadde booket rom på circus circus, et digert hotell og kasino med inngangsparti formet som et sirkustelt, og med akrobatikkunderholding, alle slags butikker, restauranter og hva man kan tenke seg å gjøre i Las Vegas innenfor hotellets fire (tusen)vegger. Egentlig hadde vi ikke trengt å bevege oss utenfor hotellet, men liten vits i å kjøre til Las Vegas for å sitte inne.

Hotellet vårt

Første kvelden tok vi det rolig på hotellet. Morgenen etterpå tok vi en liten svins ut for å kjøpe oss noe frokost og se hvordan det var langs The strip. Vi gikk deretter inn for å gjøre noe av alt det hotellet kunne tilby. Det ble spilling i barneavdelingen, en liten tur innom innendørs tivoli og akrobatikkshow. Deretter tok vi oss et lite bad i bassenget, før det var på tide å gjøre seg klar for kvelden.

Full konsentrasjo, hvem vinner kamelløpet??

Vi fant ut at vi ville prøve å finne en parkeringsplass sentralt på The Strip, som er hovedgata i Las Vegas. Litt nervøse kjørte vi av gårde, men sannelig fant vi en parkeringsplass i grei avstand til Bellagio, et hotell der de har fonteneshow. Showet var veldig fint, med vann som «danser» etter musikken. 

Å kjøre gjennom The Strip på kveldstid er mektig. Lys overalt og kjente hoteller man har lest om i reisebøker på rekke og rad. Gøy å oppleve dette, men en kveld var nok for oss småbyfolk som nettopp kom fra en liten stillehavsøy…

Neste morgen var det ut på kjøretur igjen. Vi stoppet først på et outletsenter, og det endte med nye joggesko til alle barna. Så freste vi videre mot Hoover Dam, men dessverre var vi noen minutter for sene til å komme inn på visitor center. Ikke bare, bare når ikke ting går helt som planlagt med pakking, fylling av bensin, outletsenter osv. Det viktigste var jo i hvert fall å få se dammen, og det gjorde vi jo. Imponerende bygging!

Hoover Dam-selfie

Etterpå satte vi kursen mot Williams, en kjøretur på to og en halv time. Da vi kom frem var det blitt mørkt, og vi fikk oss litt av en overraskelse da vi gikk ut av bilen. Det var iskaldt!! Det føltes som ca 5 grader og det var en iskald vind. Litt av et temperatursjokk, siden det var over 20 grader i Las Vegas og Hoover Dam.  Frem med gensere og bukser her ja! Første gang at det var i bruk siden dagen vi reiste hjemmefra i januar.

Etter ei heller kjip natt med oppkastunger som resulterte i at hele senga vår måtte skiftes på kl. 1, var det tid for Grand Canyon. Og det var like mektig som på film!

Grand Canyon er en nasjonalpark der man må betale ca 160 kr per bil som kjører inn. Man har da fri adgang i en uke. Oppe ved  Grand Canyon kjører det gratis busser for å frakte besøkende rundt til forskjellige utsiktspunkter og turstier. Det er også et lite museum, toaletter og piknikbord.

Etter at vi hadde vært på Grand Canyon kjørte vi tilbake til Williams  og tok en liten svins i byen. Williams var den siste byen langs route 66 som ble innhentet av en motorvei. I byen solgte de mange route 66-effekter og vi måtte jo rundt å se litt på dette.

Etter noen dager med hamburger, pomme frites og annen drittmat ville vi ha pasta. Vi valgte oss derfor ut en italiensk restaurant. Ikke noe godt valg! Dyr, dårlig mat og brus som smakte klor. Dyreste og mest skuffende måltidet i USA!!

Dagen etterpå la vi i vei på Route 66. Først kjørte vi til Seligman, en liten koselig by som Route 66 går rett gjennom.  Akkurat den dagen vi var der var det biltreff. Flotte biler svar linet opp langs veien, den ene stiligere enn den andre.  Adrian fikk prøvesitte en bil fra 1928.

Gatelangs i Seligman

Vi kjørte videre til neste stoppested, Kingman. Her spiste vi middag på en erketypisk diner. Den var skikkelig kul!

Hele gjengen samlet

Langs veien

Etterpå kjørte vi til Oatman. Veien opp var svingete og bratt, og landskapet flott. Massevis av kaktuser langs veien, fjell i fasonger vi ikke er vant med hjemmefra og fin utsikt ettersom vi kom høyere og høyere opp. Vi kom frem til Oatman i halv sju-tiden, og da var alt av butikker stengt og turistene borte for dagen. Byen var så fredelig og fin, gammel trebebyggelse med salooner og butikker og fortau i tre. En skikkelig westernby. Oatman er også kjent for å ha esler vandrende i byen, og disse synes ungene det var stas å mate.

Solen gikk ned mens vi var i Oatman og fjellene fikk en nydelig rød farge. Dette var et sted jeg kunne ha satt meg ned og nytt i et par timer, men som Geir pleier å si; vi får ta en ny tur når ungene er blitt store;)

Pågående esel, da det stakk hodet inn i bilen ble det litt voldsomt for meg;)

Beklageligvis gikk batteriet på kameraet tomt for strøm
rett etter at vi kom til Oatman...Fikk heldigvis tatt noen bilder med tlf.

I stedet kjørte vi til hotellet vårt i Needles. To dager tidligere ble vi sjokkert over hvor kaldt det var da vi åpnet bildøren, nå ble vi like sjokkert over varmen som slo i mot oss! Det var rett og slett hete, omtrent som Tyrkia midt på sommeren. Det er helt utrolig hvor mye klimaet kan skifte etter en fire timers kjøretur. Vi hoppet rett i badebassenget, som utrolig nok var ganske kaldt.

Dagen etterpå startet vi med pakking og så ble det litt tid med bassenget før vi la i vei på siste etappe tilbake til Los Angeles, en kjøretur på i underkant av fire timer. Det var ikke noe spesielt vi skulle se på veien, så dette ble en kjedelig kjøretur langs motorveien. Vi tok et spisestopp i Ludow, det er også en by som Route 66 går gjennom. Da ble det et lite Route 66-innslag også denne dagen.

Etter et stopp på Walmart for å handle litt mat(og litt klær og annet dill) fant vi frem til leilighetsbygget vårt. Det så imidlertid så fint ut at vi ble usikre på om vi hadde kommet til rett sted;) det så rett og slett luksuriøst ut, med en flott lobby og eget parkeringsanlegg med vakt. Jeg lusket meg bort til vakten for å høre om vi var på rett sted, og det var vi:) vi ble vist leiligheten vår, og den var rålekker! Når vi gikk ut på balkongen sa ungene "wow". Flott utsikt over downtowns skyskrapere.

Nedturen kom på natta da det ble min tur til å bli dårlig. Forbasket amerikansk mat, gleder meg til norsk mat!!! Jeg ble sengeliggende til kl 13 dagen etter, og var slettes ikke i form. Første dagen vår i LA ble derfor ganske amputert. Geir tok med seg ungene til bassenget på formiddagen og så klarte jeg å bli med på en lekeplass i Griffith park på ettermiddagen. Griffith park er for LA det samme som Central Park er for New York, men Griffith park er ennå større. Her har de lekeplasser, ridning, golf, tur- og sykkelstier, zoo, piknikområder osv. Det var mye folk, så det er tydelig at det er et populært sted.

Lekeplass i Griffith Park

Da vi kom tilbake til området vi bor i så vi en haug med politifolk og veien ved leilighetsbygget vårt var avsperret. To timer senere var det like mye politi, så vi måtte høre med vakten i bygget vårt hva som skjedde. Det var visst en politietterforskning, men den skulle ikke angå vårt bygg. Ut fra oppbudet av politifolk og biler vil jeg tro det må være en ganske alvorlig forbrytelse...

Mandag, og siste dag før hjemreise. Rart og uvirkelig å sykle langs venice beach og vite at om to dager er vi hjemme. HJEMME! Tredje gang vi er på Venice, og like fasinerende hver gang. Det myldrer av forskjellige typer folk og det er mange butikker langs promenaden. Det er en flott sykkelsti langs stranda, og det er både lekeplasser og cafeer man kan stoppe på.

Lekeplasstopp

Downtown LA

Disse dagene i USA har vært veldig innholdsrike, det er utrolig hva man kan få med seg på 8-9 dager.  Det har blitt en del bilkjøring, men det har gått over all forventning med barna. USA er stilig, men Rarotonga ligger nok våre hjerter nærmest!

I morgen er det rett og slett hjemreisedag! Jeg håper reisen går bra, selv om jeg vet at det blir en veldig anstrengende tur, med en aktiv ettåring i over ti timer på fly og fem timers ventetid i London. Reisen skal dere få rapport om i neste og siste(vemodig!) blogginnlegg. Har blogget om alle våre opplevelser fra vi reiste hjemmefra, så bloggen blir liksom ikke helt komplett før hjemreisen også er med;)

Så, på onsdag kveld kl 19.45 lander flyet vårt på Sola. Ut fra værmeldingene skjønner jeg at det er liten vits i å komme hjem med kortbukser og sandaler. Vi får heller finne frem bukser og gensere, for nå skal vi visst hjem! Plutselig sees vi:)