Siste uke på Rarotonga

Hei! Nå er det en stund siden forrige blogginnlegg, men de siste dagene våre på Rarotonga var så hektiske at bloggskriving ble nedprioritert. Dagene går i ett også i USA. Vi har hatt noen fine og innholdsrike dager her også, og det skal jeg skrive om en annen dag. Vi reiste altså fra Rarotonga sent på kvelden den 26 april. Her er litt(eller som vanlig mye tekst) og mange bilder fra vår siste uke på Rarotonga.

Det er jo så typisk. Vi har hatt tre måneder på oss, men så var det en haug med ting vi ville gjøre siste uka vår på Rarotonga. Vi hadde problemer med å rekke over alt vi ville få gjort, så noe måtte vi kutte ut...

Langs backroad

Det har blitt bading på diverse strender for siste gang, padling for Geir, shopping for meg, kinotur på alle(som endte med at jeg måtte gå ut med Mathea halvveis i filmen, som ventet), pizza på Trader Jacks, bading på Club Raro, farvelbesøk hos den polske familien, minigolf, rusletur langs backroad...

Aroa beach/The Rarotongan. Ei av favorittstrendene våre.

Mange fisker også;)

Minigolftid

En liten, søt balltyv!

Gøy med minigolf,,,

...men ennå gøyere med en pusekatt:)

Fruits of Rarotonga

På lekeplassen

Geir er klar for padling

Ja, og så har vi hatt sårstell på programmet. Malene hadde et sår som det ble infeksjon i, og infeksjonen spredde seg til andre små sår og rifter hun hadde rundt om på kroppen. Heldigvis er naboen lege, og hun konstaterte raskt at Malene måtte ha antibiotika. Hun hadde tilfeldigvis stående en ubrukt kur hjemme, så det ordnet seg på beste måte. Etter noen dager med sårrensing, antibiotika og plastring titt og ofte ble heldigvis såret bra igjen.

Vi slo også til med et svindyrt show og middag på et sted som heter Te Vara Nui. Den norske familien som var på Rarotonga i forrige uke var der, og siden de synes det var verdt pengene fant vi ut at vi ville unne oss dette. Og middagen var veldig god og showet stilig:)

Over water show med tradisjonell musikk og dans

Klar for show

Det ble også brukt flåter i showet

Geir fikk også med seg en "cross the island walk" som han hadde lyst til å ta. Turen var med en guide som vet alt som er verdt å vite om naturen på øya. Han har gått turen 4852 ganger, er 73 år og guider denne turen flere ganger i uken.

Geir og Pa

Vi har også truffet en norsk familie med ei jente som er like gammel som Malene noen ganger. De er på jorda rundt-tur, og kom til Rarotonga noen dager før vår avreise. Koselig å treffe dem, og håper at de nyter Rarotonga for oss nå:)

Lørdag og aller siste dag i paradis. Det er vanskelig å forstå at vi skal reise, men pakkekaoset hjemme minner oss på det! Vi begynte dagen med en tur på markedet, før vi hastet innom noen andre butikker også. Da vi satte oss i bilen for å kjøre til byen slo vi på radioen. og utrolig nok, akkurat da begynner She's so high med Kurt Nilsen! Hva er oddsen for det liksom??? På Rarotonga, akkurat den dagen vi skal reise, vi har ikke hørt den tidligere her og den er jo slettes ikke ny. Det må være et tegn på ett eller annet;) Kjører en liiten tur til Muri siden jeg bare måtte ha et siste bad i lagunen.  Full fart hjem for å lasse av mennesker og ting og tang før Geir måtte levere leiebilen kl 14. Og så; Pakke, pakke, pakke.

På markedet for siste gang.

Muri beach for siste gang, denne gangen...

Vanskelig å reise fra slike strender!

Utsikt fra verandaen vår, kommer til å savne disse omgivelsene!

Senere på ettermiddagen tok vi bussen til Muri, vi var nemlig invitert på middag til norske Espen og hans kone og sønn. Vi spiste deilig mat, og hadde noen koselige timer der før Espen kjørte oss hjem kl ni. I det vi kjørte inn foran huset vårt kastet Malene opp!! Skulle ikke tro at det var mulig! Var det noe vi ikke ønsket var det en reprise på turen ned da hun kastet opp 11 ganger fra vi leverte leiebilen og til vi var halvveis på flyturen. At vi kom med flyet var heller ikke noe selvfølge. Fortvilelsen var stor, og ble ikke mindre da hun kastet opp en gang til. Hun la seg for å hvile litt mens vi pakket ferdig de siste tingene.

På vei til besøk på Muri

Vi venter på bussen

Clockwise og anti clockwise kjører rundt øya

Vi hadde avtalt at hun vi leier hos skulle kjøre oss til flyplassen. Naboene våre ville også være med for å si ha det. Vi fylte hele lasteplanet fullt med bagasje, tok opp ei sovende Mathea og ei halvdårlig Malene, og fikk karret oss inn bilene. Gutta boys kjørte med naboene. Rart å kjøre gjennom byen for siste gang!

Heldigvis kviknet Malene til da vi kom på flyplassen. Vi fikk sagt ha det til følget vårt, nabojenta vår på to år ropte bye etter oss langt innenfor sikkerhetskontrollen. Litt vanskelig å snu ryggen til for siste gang. Kanskje vi en gang møtes igjen... Da vi kom innenfor passkontrollen kom tanta til gutten som Adrian har lekt en del med bort til oss med en gave til ungene. To armbånd til hver av dem. Fint gjort av familien, og vi skal se på armbåndene og tenke på timer med lek i en hage på andre siden av jorden.

Snart klar for avskjed

Det var vemodig da flyet lettet fra paradisøya vår og tok oss lenger og lenger bort fra eventyret vi har drømt om lenge. Samtidig var det en god følelse å starte på reisen til der vårt hjem, vår familie og venner er. For selv om vi trives veldig godt i utlandet, og gjerne kunne vært ei stund til på Rarotonga, så vet vi hvor vår plass er<3

Samtidig som vi tok farvel med Rarotonga begynte også vårt lille USA-eventyr. Etter en ni og en halv times flytur som gikk som en lek med sovende barn og babyseng til Mathea(hurra, det fikk vi ikke på vei ned!) kom vi oss greit gjennom diverse kontroller. Mathunden markerte på oss siden vi hadde hatt epler og druer i sekken vår på flyet. Disse var spist opp, men hunden merket det allikevel. Utrolige disse hundene:)

Mathea sover godt i senga si:)

Vi fikk hentet leiebilen, og klarte å stue oss inn med all bagasjen. Samme bil som vi hadde på vei ned til Rarotonga, så ungene var storfornøyde. Alle mann klare for en liten roadtrip i USA. Fortsettelse følger en annen dag:)