Oppdatering fra sydhavet

Dagene og ukene går, til tider vil jeg si at de nesten går for fort. Det er stadig nye opplevelser, ny lærdom og nye betraktninger å ta med seg. Vi nyter tilværelsen her, og Mathea vil nesten ikke høre snakk om at vi har kommet halvveis i turen vår. For all del, hun gleder seg til å se familie og venner igjen, men hun lever dette livet til det fulle nå. 

Jeg har jo fått med meg at matprisene har økt godt hjemme. Og jeg liker jo ikke tanken på å komme hjem til dyr mat. Samtidig vet jeg jo så inderlig godt, etter erfaring fra tidligere turer, at det er få land i verden som har så billig mat i forhold til inntekt som vi har i Norge. Det har vi også sett tydelig på denne turen. Mat i Australia og New Zealand er dyrere enn på butikken hjemme(dårlig norsk valutakurs har også litt av skylden), og her på Rarotonga er noen matvarer så latterlig dyre at man skulle tro man var med på skjult kamera. Jeg lurer helt seriøst på om det er noen som kjøper blomkål til den nette sum av kr. 180,-. Eller druer til 180 kr per kg og pærer til kr. 107 per kg. Nå er riktignok dette de mest ekstreme prisene jeg har sett, men nesten alt er mye dyrere enn hjemme. Toastbrød koster over 40 kr, og det finnes ikke billigere alternativer. Det finnes ikke så mange alternativer i det hele tatt. Ei 1,5 l flaske med brus må man ut med rundt 40 kr for, og det finnes ikke noe "fire brus for en viss sum"-tilbud. Til og med bananer som det vokser haugevis av her på øya er dyrere på matbutikken her enn hjemme i Norge. Og det er ganske utrolig med tanke på at bananene vi kjøper hjemme har blitt fraktet langt i tillegg. På markedet skulle man jo tro at man kunne få tak i billig frukt, men der varierer prisene veldig mellom de ulike bodene. Er man heldig kan man få tak i billige bananer, går man i feil bod kan man ende opp med å betale i dyre dommer. En mango koster rundt 20-30 kr omregnet til norske kroner, så det kan man også få billigere i Norge.

Når det er sagt smaker frukten mye bedre enn frukten som har modnet på et lasteskip på vei til Norge. Frukten er mye søtere, og smaker ekstra godt når man har plukket den selv i hagen eller fått den i gave fra andre som har plukket den i sin hage. 

En dag var vi var tilstede på en tilstelning på skolen til Malene. Skolene velger såkalte prefects; elever som er valgt ut til å være en slags ledere. De er stemt frem av elevene, og må godkjennes av skoleledelsen. De skal gå foran som gode eksempler, og skal også hjelpe lærerne med å holde orden og så videre. Det er stor stas å bli valgt som dette, og de har en seremoni med taler og overøsing av blomsterkranser. Etterpå er det samling med mat der alle tar med seg et fat hver som blir til en buffet. 

En annen dag tok vi oss en bytur mens ungene var på skolen. Da vi parkerte i byen så vi at det lå et cruiseskip ankret opp utenfor havna. Det kommer ett og annet innom Rarotonga, og da settes øya virkelig på hodet. Det rigges opp salgsboder der cruisepassasjerene kommer i land, og det organiseres med mange ekstra busser og utflukter. Det var rart å se så mange turister i byen denne dagen, og ikke minst se og høre turister fra mange ulike land. Her er det vanligvis flest turister fra New Zealand og Australia. Nå summet det fransk og amerikansk rundt om i byen, og Geir hørte attpåtil norsk. Vi vet selvsagt ikke om de var fra cruiset eller "vanlige" turister.

Forleden dag tok vi turen til Mathea sin skole for å være med henne å holde et foredrag for klassen om Norge. Vi hadde avtale med læreren om å komme kl. ni. Da var de fortsatt i full gang med en fellessamling, så vi ble sittende utenfor å vente en stund. Det meste går på islandtime her, så klokkeslett er det ikke nødvendigvis så enkelt å forholde seg til. Mens vi ventet fikk vi høre elevene synge. Sang er en viktig del av deres kultur, og her læres ungene opp til å synge for full hals. 

Det viste seg også at en representant for et forskningsskip var til stede på skolen i dag. De hadde hatt en navnekonkurranse der elevene på øya kunne komme med forslag til hva forskningsskipet skulle hete. En av elevene på Mathea sin skole hadde vunnet denne konkurransen, og da ble det både premie på henne og en sjekk tilsvarende 13.000,- norske kroner til skolen. Elevene ble stilt opp for fotografering, og det passet jo oss bra, for da kunne vi også få tatt et bilde av alle elevene på skolen samlet.

40 minutter forsinket fikk vi startet på foredraget. Og noe så gøy! Elevene var veldig interesserte, og gispet og wow-et seg gjennom bilder og film. De fikk også smake norsk melkesjokolade, og den falt i smak. De hadde så mange spørsmål til oss etterpå at vi ikke rakk alle. Vi sa at læreren kan samle sammen spørsmål og ting de ønsker å se bilder av, og så kan vi komme tilbake en gang til. Det ville de gjerne, så da blir det en ny tur til denne superengasjerte klassen på et senere tidspunkt. 

En dag stilte vi oss opp nedenfor flyplassens rullebane litt før vi visste at et fly skulle ankomme. På appen Flightradar kunne vi hele tiden se hvor lenge det var igjen før flyet skulle lande, og det var spennende å vente på at flyet skulle dukke opp i horisonten. Når det da dukker opp med kurs rett mot oss er det et mektig skue. I og med at rullebanen begynner rett bak oss er flyet heller ikke mange meteren over hodene våre når det passerer. Veldig gøy, men akk så fort det er over!

Vi har også vært på en helt fantastisk padletur i lagunen. Det var høy «klyp deg i armen»-faktor, og garantert ikke siste padletur. Helt fantastisk å gå i land på våre «egne» øyer. 

Malene trives på skolen. Hun forteller at elevene på skolen her er ganske like som elevene hjemme. Det går i mye av det samme, ungdom er ungdom uansett hvor i verden man er. Det er en del uro og spillopper blant elevene, noe som Malene finner underholdende. Vaping har også inntatt Rarotonga, og nylig ble en gutt i klassen utvist i fem dager etter at han var så vågal at han vapet i timen. To ganger har skolen uten forvarsel hatt full gjennomgang av alle sine sekker for å se etter ting de ikke har lov til å ha med på skolen.  

Skolene her har ikke like mye penger å rutte med som skolene hjemme. Det resulterer i at elevene gjerne blir bedt om å ta med ting hjemmefra til undervisningen. Malene har matlaging i valgfag, og der må elevene selv ta med ingredienser til det de skal lage. I naturfag har hun også tatt med både såpe og Paracet til eksperimenter de skal ha. 

Gym foregår utendørs, barbeint. Det er uvant for norske føtter å springe barbeint på denne måten, og det er også skikkelig varmt å ha gym i dette klimaet. Nå har de nettopp begynt med tradisjonell dans også, og skal øve fire timer i uka de neste tre ukene. Litt av noen opplevelser å ha med seg videre!

Mathea trives også på skolen, selv om mye er annerledes enn hjemme og ikke alt er like lett å godta. Skolen har fått seg en liten maskot i form av ei jente på ett år. Barnebarnet til Mathea sin lærer må nemlig være med på skolen, da moren hennes er blitt syk og faren er i New Zealand. Elevene må da trå til som barnevakter. Mathea fikk lov til å passe på denne jenta i stedet for å rydde på stranda. Hun fikk instruksjoner om at jenta ikke måtte være under kokosnøttrær(nøttene kan falle ned på hodet, veldig farlig!), ikke være i sola og hvilke småting hun ikke måtte ta. Mathea var temmelig sliten etter en time som barnevakt, men hun konkluderte med at hun nok hadde vært sliten etter en time med søppelrydding på stranda også. 

Ei av jentene i klassen bor ca. 300 meter fra oss, i et hus nede ved stranden. To ganger den siste uka har Mathea vært hos henne å badet i flere timer på ettermiddagen. På vei hjem var det flere personer som hadde sagt hei til henne og spurt hvordan hun hadde det. Dette hadde hun opplevd som veldig koselig og trygt, og det er jo ganske kontrastfylt til hvordan vi møter hverandre hjemme i Norge. Jeg synes det var litt interessant at hun la merke til dette. Det kan jo også være en grobunn for tanker om vårt samfunn hjemme i Norge kontra dette samfunnet. 

Ellers har det blitt utallige turer på stranda, både på dagtid og i solnedgang. Været har holdt seg fint, men de siste tre dagene har det vært mer overskyet og veldig klamt. Vi er spente på om det er et værskifte på gang. Vi hører rykter om at det våres hjemme, og vi håper at dere alle har det fint:)