Vi lever på mange måter det gode liv, og får så mange fine opplevelser som vi er veldig takknemlige for. Allikevel er ikke alt bare rosenrødt, verken å bo i et annet land eller reise fra venner og familie hjemme i Norge. Det tenkte jeg å skrive litt om i dette innlegget, så jeg får balansert det tidvis rosenrøde inntrykket fra de andre innleggene. Mye av det er bagateller i den store sammenhengen, men over tid har disse små tingene en tendens til å bli et større og større irritasjonsmoment. Å bo midlertid en plass er spennende, men betyr også at man er halvveis etablert i et hus. Huset vårt har dårlig med oppbevaring, men det er begrenset hvor mye penger man vil bruke på å kjøpe oppbevaringsløsninger. Det samme med kjøkkenredskaper og servise. Og for ikke å snakke om et interiør andre har valgt. Det blir mange halvveise løsninger, noe man ikke bryr seg så mye om for ei uke eller to. Når det er snakk om måneder merkes det på en annen måte, og enkelte av oss merker dette mer enn andre.
Kommentarer
Legg inn en kommentar